Hvem får mindre norsk når Norgesgruppen får mer?

KLF frykter at en ny avtale vil gi medlemmene mindre tilgang på norsk kjøtt i form av stykningsdeler og sorteringer.

En avtale mellom NorgesGruppen og Nortura skal sikre mer Gilde-produkter i butikkene. KLF frykter at avtalen vil gi medlemmene mindre tilgang på norsk kjøtt i form av stykningsdeler og sorteringer.

Denne uken ble det klart at en fersk avtale, som trer i kraft i februar, sikrer Norturas Gilde-produkter mer plass i hyllene i Norgesgruppens butikker. Avtalen gjelder kjøttdeig, karbonadedeig og biffer, og innebærer at Gilde øker sin totale markedsandel fra 24 prosent til 28 prosent i Norge ifølge Nationen.

De siste par månedene har KLF fått svært mange henvendelser fra medlemsbedrifter som rapporterer om beskjed fra Nortura om betydelige reduksjoner i bestillinger de har hatt inne. Ifølge dem er det bestillinger på nivå med det de har hatt i flere år. Det er de varslet om at det må forventes reduksjoner i leveransene framover i tid. Vi hører også mye om betydelig innskjerping i betingelsene for stykket/skåret vare.

Gjennomgående forklarer bedriftene at de henvender seg til KLF fordi de ikke ønsker å stå frem offentlig med sine bekymringer. Mange sier de er bekymret for bedriftens tilgang på norsk råvare.

KLF tar for gitt at Nortura forholder seg til forsyningsplikten slik at alle aktører som bestiller helt slakt får sin rettmessige andel av det norske slaktet. Som en konsekvens av det som nå skjer, bør det være interessant for flere av våre medlemsbedrifter å finne løsninger der de kan kreve slakt på forsyningsplikten fremfor å være avhengig av å kjøpe stykket/skåret vare fra Nortura.

Noen har kanskje anlegg med muligheter for å stå for skjæringen selv, men har behov for samarbeid med andre aktører for å få avsetning på hele dyret. Etter noen tiår med strukturering av skjære-virksomheten i bransjen, som har vært økonomisk fordelaktig, kan det nå se ut til at behovet for å ha kontroll på skjæringen for å kunne sikre seg nok råstoff blir viktigere. Heldigvis er det fortsatt flere private aktører som både er store og gode på skjæring.

På kort sikt kan avtalen om å øke Gilde-volumet i Norgesgruppen, føre til at private foredlingsbedrifter i større grad må dekkes av import (gitt dagens markedssituasjon). På lengre sikt tror jeg private slakterier bygger opp sin tilgang av dyr til slakt fra norske bønder. Det nye slakteriet i Gudbrandsdalen, om det skulle komme på plass, er en svært god tilpasning til det den private delen av kjøttbransjen nå opplever.

Siste saker