Hvilke plikter påhviler arbeidsgiveren i forbindelse med yrkesskader?
I forrige utgave av Kjøttbransjen tok vi utgangspunkt i en fallskade fra lasterampe og vurderte vilkårene for yrkesskadeerstatning opp mot denne skaden. I denne utgaven flytter vi fokuset over på hvilke plikter som påhviler arbeidsgiveren i forbindelse med yrkesskader og yrkessykdommer.
Siden det ikke ble gjennomgått i forrige artikkel, nevner jeg kort at en yrkessykdom typisk vil være løsemiddelskader, stråleskader mm., som skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser på arbeidsstedet i arbeidstiden.
Pliktig
For det første er arbeidsgiver pliktig til å tegne en yrkesskadeforsikring hos et forsikringsselskap etter yrkesskadeforsikringsloven § 3. Dette er en av to forsikringer man må tegne for sine ansatte (den andre er en pensjonsforsikring). Forsettlig eller uaktsomt brudd på plikten til å tegne yrkesskadeforsikring straffes med bøter eller fengsel, jf. lovens § 19.
Regresskrav
Selv om arbeidsgiver har forsømt å tegne yrkesskadeforsikring, betyr ikke det at arbeidstakers økonomiske tap som følge av yrkesskade eller yrkessykdom blir udekket. I disse tilfellene vil nemlig Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF) behandle erstatningskravet fra den uforsikrede arbeidstakeren. Dersom YFF ender opp med å utbetale erstatning til arbeidstakeren, vil de kreve regress fra arbeidsgiveren etter yrkesskadeforsikringsloven § 8. Regresskravet vil bli rettet mot vedkommende i virksomheten som var skyld i manglende tegning av yrkesskadeforsikring. I aksjeselskap vil dette typisk være daglig leder, men også styreleder/innehaver og andre kan bli avkrevd av YFF.
Varslingsplikt
Dersom en arbeidstaker utsettes for en alvorlig personskade eller omkommer i forbindelse med arbeid, plikter arbeidsgiver å varsle Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet med en gang. Dette følger av arbeidsmiljøloven § 5-2. Varselet skal bekreftes skriftlig til Arbeidstilsynet og selskapets verneombud skal ha kopi av varselet. Eksempler på alvorlige personskader som utløser varslingsplikten er bevissthetstap etter hodeskade/hjernerystelse, tap av kroppsdel og forbrenningsskader.
Er man usikker på om skaden er av en slik karakter at varslingsplikten oppstår, kan man spørre Arbeidstilsynet.
Overtredelsesgebyr
Hvis skaden i første omgang vurderes som mindre alvorlig, men senere utvikler seg til det mer alvorlige, skal man varsle med en gang.
Etter varsling vil Arbeidstilsynet gjennomgå skadehendelsen. For arbeidsgiver er det her viktig å kunne vise til oppdaterte og skriftlige helse- miljø og sikkerhetsrutiner på et språk som arbeidstakerne behersker. Hvis Arbeidstilsynet mener arbeidsgiver er å bebreide for skadehendelsen, så kan virksomheten ilegges overtredelsesgebyr etter arbeidsmiljøloven § 18-10 jf. § 18-6 første ledd. Gebyret er oppad begrenset til 15G, det vil si drøye 1,5 millioner kroner.
Forebygging viktig
Arbeidsgiver må videre sende skademelding til NAV snarest mulig når en arbeidstaker blir påført en skade eller sykdom som kan tenkes å kvalifisere som en yrkesskade eller yrkessykdom. Dette gjelder også for skader som ikke utløser varslingsplikten til Arbeidstilsynet og politi.
I tillegg til det overstående plikter arbeidsgiver å registrere alle personskader som oppstår i forbindelse med arbeid og sykdommer som skyldes påvirkning på arbeidsstedet, jf. arbeidsmiljøloven § 5-1. Her har arbeidstakerne selv en plikt til å gi informasjon dersom de blir skadet eller pådrar seg sykdom de mener skyldes arbeidet. Hovedformålet med et slikt register er å forebygge nye skader og sykdommer, og registeret skal være tilgjengelig for blant annet Arbeidstilsynet dersom de ber om det.
Dialogmøter
Til slutt er det verdt å nevne arbeidsgivers plikt til å følge opp den ansatte etter skade- og sykdomshendelser. Dette innebærer ofte oppfølgingsplaner og dialogmøter med NAV. Vår erfaring er at arbeidsgivers innsats med disse planene og møtene er viktig for arbeidstakere som midlertidig er ute av arbeid på grunn av skade og sykdom.
