Kan bønder si nei til hundretusenvis av kroner fra markedet om samtidig mene at det burde være mer betaling over jordbruksavtalen?
Kan et slakteri være villig til å by 350 000 kroner mer for samme vare som en konkurrent og samtidig klage over dårlig marginer i bransjen?
Er det rimelig at en landbruksminister i Jordbruksavtalen gir 280 millioner kroner til bøndene ved å pålegge industrien å betale det beløpet som i dag er kalt ”matavgift” til bøndene istedenfor til Mattilsynet og deretter markedsføre dette som en avgiftslettelse for industrien?
Og er det fornuftig at eierne av et slakterikonsern som leverer svært dårlige økonomiske resultater klager i stede for å klappe når selskapet forsøker å forbedre økonomien med de virkemidlene de har tilgjengelig?
For saktens kan en avisleser undres noen ganger hvordan ting henger sammen.
Bladet Norsk Landbruk forteller i utgaven 07.10.10 om et ektepar som ville tjene 350 000 kroner mer ved å levere dyrene sine til et privat slakteri.
Ifølge Bondebladet 6. mai 2010 regnet regnskapskontoret i Rakkestad I 2008 ut at ved å levere 2100 slaktergris til en privat aktør ville bonden oppnå en merutbetaling på mellom 150 - 250 000 kroner.
I Trønder-Avisa 10.10.10 mener svinebonde Johan Arnt Dalen at han ”Blir lurt av Brekk og Nortura” fordi landbruksminister Brekk har sagt at fjerning av Matavgiften er et løft for matindustrien, mens Nortura velger å øke slaktekostnadene omtrent samtidig.
Og stadig leser vi i de mer agrare tidsskrifter om hvor viktig det er at landbruksmeldingen, når den kommer, sikrer bedre inntektsmuligheter for bønder og samvirkeorganisasjonene.
Det kan passe å sitere Henrik Ibsen:
