- Ved første gjennomlesning tenker jeg at kravet legger opp til en økning som er høyere enn det frontfagene fikk. Bøndene legger sånn sett opp til en økning som er høyere en det som er forventet for resten av samfunnet, sier Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm. direktør i KLF. Kravet fra bøndene og måten det er stilt opp er vel som forventet – et tradisjonelt landbrukskrav på tidligere mal.
Juul-Hansen stusser over at kravet inneholder prisøkninger på produkter som er uten målpris. For kjøtt er det lagt inn økning i pris på storfe, lam og egg på rundt 190 millioner kroner.
- Dette er priser det ikke lenger skal forhandles om. Partene burde vite at ikke at ikke lenger har en plass i kravet. Det bør tas bort, sier han.
- At partene foreslår en økning i innfrakttilskuddet for slakt, når evalueringen av ordningen viser at det ikke er en klar sammenheng mellom ordningen og prisutjevning, er både overraskende og skuffende, sier Juul Hansen. Innfraktordningen er lokalt konkurransevridende mellom slakteriene og gir ikke bonden god uttelling i forhold til bruk av budsjettmidlene.
KLF foreslo i årets uttalelse til jordbrukets avtaleparter at halvparten av pengen i dagens innfraktordning i stedet bør utbetales til bøndene som del av et tilskudd.
KLF uttalelse til årets jordbruksforhandlinger ble levert partene 3. mars. Den gang vektla KLF at at en størst mulig andel av midlene over jordbruksavtalen bør tilfaller bøndene direkte gjennom pristilskudd, og ikke gjennom fellestiltak eller generelle løsninger.
Etter planen skal staten legge fram sitt tilbud 6. mai, og forhandlingene skal være ferdige 16. mai.
