Jordbruksavtale — med nogo attåt

Årets jordbruksavtale er i havn. Landbruksorganisasjonene er fornøyd med mulighetene avtalen gir til inntektsvekst. KLF tar det som et positivt tegn; vi er opptatt av å sikre en stor norsk landbruksproduksjon.

For å lykkes med dét, trengs satsingsvillige bønder som ser at innsatsen de nedlegger i produksjonen, kan gi en fornuftig avkastning.

KLF hadde ønsket at en større andel av oppgjøret kom som budsjettmidler. Spesielt gjelder dette lam, som begynner å få en svært høy engrospris. For storfe er det positivt med kvalitetstilskudd til slakt, men når avtalepartene først setter av så vidt brukbart med budsjettmidler til storfe, burde mer gått til ammekuprodusentene og til å stimulere til økt kutall. En styrking av økonomien ved framfôring av NRF-okser kan nok ha sin begrunnelse, men det bidrar lite til å få etablert nye besetninger av ammeku, noe som trengs i årene som kommer.

At avtaleparten valgte å flytte egg over i volummodellen var ventet — selv om det var unødvendig. At de derimot ønsket å gjeninnføre markedsreguleringen for sau, kan ikke karakteriseres som annet enn et forsøk på å gå baklengs inn i framtiden.

Siste saker