Kaklende galskap fra sunnhetstyranniet

Av Egon Holstad, Redaktør og kommentator i Avisa iTromsø Det er vanskelig å argumentere mot myndighetersom øyensynlig bare vil ditt eget beste. Men det er viktig å gjøre det, simpelthen… Les mer

Av Egon Holstad, Redaktør og kommentator i Avisa iTromsø

Det er vanskelig å argumentere mot myndighetersom øyensynlig bare vil ditt eget beste. Men det er viktig å gjøre det, simpelthen fordi enkeltindividet også har grunnleggende behov for å ta noen egne valg, også de som går på bekostning av egen helse. Det er selvsagt lett å le av dette, det hele fremstår sannelig som en dårlig sketsj, men alvoret ligger tjukt i bunnen her, og derfor er det viktig å stå opp mot denne dehumaniserende moralismen.

Røykeloven var en suksess, og den ble en suksess fordi debatten rundt den til slutt handlet om å skjerme dem som ikke røyker selv. Det var fornuftig da. Det er fornuftig nå, akkurat som at det er forbudt å kjøre i fylla. Fordi du risikerer å skade andre. Den fundamentalistiske forbudslinja mot tobakk, og den pietistiske holdningen til alkohol, er noe ganske annet. Man kan heller ikke skyve røykeloven foran seg for absolutt alt som virker fjernt, bare for at «sånn var det også da vi innførte røykeloven». Da er vi helt på ville veier.

Myndighetene og Kreftforeningenønsker at færre skal dø. Det er selvsagt bra og alt annet enn kontroversielt. Likevel er det viktig at man ikke drukner enkeltindividets lyst og behov til å bestemme over seg selv med all denne påtvungne omtanken. Om tre år er det 100 år siden alkohol sist var forbudt i Norge. Det gikk sånn passe. Nåer vi på vei inn dit igjen, via bakdøra.

Det er synd å si det, og jeg vet det ikke er spesielt populært, men jeg velger likevel å kaste ut denne usentimentale brannfakkelen: Sorry, folkens. Vi kommer alle til å dø. Av noe. Hjerter vil stoppe. Hjerner vilslukne. Organ vil kollapse. Kropper vil stivne. Noen av oss, faktisk stadig flere, kommer likevel til å bli skikkelig gamle, men vi kommer til å dø. Alle. Vi lever liv, og vi liker å fylle livene våre med en passelig avstemt mengde fornuft, der nytelse ogtilfredsstillelse av usunne behov er en del av gamet.

Noen av oss liker å leke med skjebnen, i fart- og actionfylt aktivitet. Noen liker å spise feit mat. Noen liker å drikke alkohol. Noen liker alt sammen. Noen liker å ta en pris snus eller røyke. Noen av oss vil sågar dø av det; enten av én av delene, eller den usunne kombinasjonen av alle. Eller livet, som det også heter. Og da nytter det ikke hvor mye myndighetene forbyr alt de ikke mener er sunt.

Det farlige med denne selvforsterkende og moralpekende sunnhetsiverenfra myndighetshold, er at det potensielt lammer hjernene våre, at vi til slutt glemmer å tenke selv, der alt som ikke er forbudt er braog alt som er forbudt er livsfarlig og samfunnsfiendtlig. Livet består av mer enn bare plikter, fornuft, slit og svette. Noen av oss vil jo også ha det litt gøy. Eller leve, om du vil.

Denne teksten er et utdrag av en kommentarartikkel som opprinnelig ble publisert i Avisa iTromsø og VG.

Siste saker