Skal norske bønder av klimaårsaker ikke få lov til å markedsføre norsk mat?
(Denne kronikken ble trykket i Nationen 22. februar 2017).

Helt siden Arbeiderpartiet tidlig på 1990-tallet foretok en liten revolusjon av norsk landbrukspolitikk, har eksport av norske landbruksprodukter vært et sterkt politisk mål. (Denne kronikken ble trykket i Nationen 12. august 2016).

Her var det mørkt, sa den blinde merra, og stanga øyet i lysbryter’n, synger Øystein Sunde i «Det året det var så bratt». Teksten passer like bra til Nationens dekning av utfordringene i kyllingsektoren, i et år som virkelig har vært bratt. (Denne kronikken ble trykket i Nationen 16. februar 2016).

Debatten etter at Markedsbalanseringsutvalget la fram sin rapport, er så vidt i gang. Kampen om virkelighetsforståelsen om hva rapporten egentlig sier, vil bli tøff, ettersom disse fortolkningene legitimerer debattantenes valg av løsning. (Kronikk på trykk i Nationen 03.08.2015).

I et representantforslag til stortinget fra Geir Pollestad og Liv Signe Navarsete gjøres det et poeng av at nasjonal avl på gris medfører «friske griser» i Norge, sammenlignet med mange andre land. At det drives et godt avlsarbeid i Norge er både viktig og riktig, men hvor «norske» grisene i Norge blir av den grunn, kan diskuteres.

Avisen Nationen har, torsdag 28. august, en stor artikkel om markedssituasjonen for kylling. Det vises til at etableringen har vært stor og flere hus må stå tomme, fordi markedet ikke har behov for kyllingen. Slik tilpasning er selvsagt ikke gunstig, verken for bonden eller slakteriaktørene, men foreløpig har de sammen funnet løsninger som medfører at kyllingprisen ikke har forandret seg. Tapet deles mellom bøndene og industriaktøren.

Nationens Kato Nykvist har en «Kommentar» 09.09.2014 som jeg opplevde som befriende og nytenkende. I kommentaren aner jeg tilløp til en ambisjon om at avisen på leder-/kommentarplass framover åpner for å endevende argumenter og gamle påstander slik at viktige landbrukspolitiske debatter kan bygges på objektive, kunnskapsbaserte argumenter. Som daglige lesere av avisen ønsker jeg velkommen en Nationen som tar av seg skylappene og utvider mulighetsområdet – både for debatten og politikken. Det fortjener både næringen og debattantene.

KLF er svært positiv til at svinekjøttmarkedet nærmer seg balanse og at produsentene endelig kan se fram til bedre tider. Det er viktig både for produsentene og industrien at økonomien i svinenæringen gir rom for investeringer og langsiktig satsing. Men KLF er kritisk til markedsregulators vei fram til de foreslåtte prisøkningene.

Da Fatland annonsert at de fra mandag 21. april ville «premiere gris mellom 80-90 kilo med 50 øre pr. kg» utløste det kraftig grisehyl fra deler av svinesektoren.

– All honnør til Ingunn Foss (H), Morten Ørsal Johansen (FrP), Line H. Hjemdal (KrF) og Pål Farstad (V). Det var et stykke helt nødvendig arbeid de gjorda da de la på plass jordbruksavtalen onsdag kveld.

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug varslet i dag en gjennomgang av markedsreguleringen i landbruket. I løpet av kort tid skal det bli nedsatt en arbeidsgruppe som skal komme med sin innstilling våren 2015.

«Vi har plass til flere bønder på laget!» Slik avslutter konserndirektør Hans Thorn Wittusen i Nortura sitt innlegg, publisert på deres hjemmesider 10.01.2014. Tydeligere kan det vel ikke sies at det fortsatt er god plass på reguleringslagrene som Nortura har eksklusiv adgang til.

I 2011 ble innfraktsordningen for slakt endret under sterke protester fra Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund. Nå slakter NILF ordningen.

Gjestekommentaren nr. 9, 2013 er skrevet av Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm. direktør i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund.
– De som har fulgt Oslo-politikken, vet at Listhaug er en tøff, dreven og uredd politiker som raskt får overblikk over fagområdet hun forvalter.

Utnevnelsen av Sylvia Listhaug til landbruks- og matminister blir kommentert fra flere hold. En del røster stiller spørsmål om kundene hun jobbet for i First House vil kunne påvirke dagsorden i Landbruks- og matdepartementet.

– Det er gledelig at H og FrP i regjeringsplattformen så tydelig prioriter at landbrukspolitikken skal ha fokus på produksjon. Å sikre en langsiktig, tilstrekkelig stor norsk landbruksproduksjon slik at det langt på vei dekker matindustrien råvarebehov er viktig for medlemmene i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, sier Bjørn-Ole Juul-Hansen i KLF.

– Inne i det fjerde året med overskudd av gris må vel selv de mest ihuga tilhengerne av dagens markedsreguleringsmodell få en følelse av at systemet har et forbedringspotensiale.

– KLF og våre medlemsbedrifter har all grunn til å ha positive forventninger til en eventuell ny regjering og visse justeringer i landbruks- og matpolitikken. Vårt mål er at vi til enhver tid skal ha rammebetingelser både for landbruket og matindustrien som sikrer styrke og effektivitet.

I årets tilbud til bøndene refser staten Omsetningsrådet for ikke å være tilstrekkelig kritiske i vurderingen av ressursbruken i Opplysningskontoret for egg og kjøtt. KLF finner statens formuleringer i tilbudet ubegrunnet og utidig.

Statens tilbud til bøndene ser ut til å være godt nok til at forhandlinger starter. Årets tilbud skiller seg fra fjoråret med at det 120 millioner kroner høyere.