“Helgedokument” i Nationen 1. november om markedsregulering er en god gjennomgang av markedsreguleringen fram til i dag. Saken skjemmes imidlertid av et par unyanserte påstander fra professor Almås, hvor noen av påstandene balanserer helt på kanten av sannheten. Fordi det er snakk om svært sentrale punkter for å forstå dagens markedsregulering, må det tas tak i. (Kronikk på trykk i Nationen 05.11.2013)
Årets jordbruksoppgjør blir spennende. Høye forventninger, signaler om at fjorårets tolløkning skal gi penger i kassa, og færre produksjoner som skal ha målpris. Det kan gi en lettantennelig situasjon. (Kronikk på trykk i Nationen 26.04.2013)
– Når det gjelder storfekjøttproduksjon (ammeku) er KLF positive til utvikling av nye tilskuddsordninger som kan bidra til å øke produksjonen, sier Bjørn-Ole Juul-Hansen i en gjestekommentar i LimousinNytt nr. 3 – 2012.
Vi var mange som så fram til den nye landbruks- og matmeldingen sine analyser av jordbruksavtalen og markedsordningene i landbruket. Dessverre var disse helt fraværende. (Kronikk på trykk i Nationen i april)
I juli hadde KLF en kronikk på trykk i Nationen som et tilsvar til kritikken som kom mot NM i Kjøttprodukter fra samme avis noen dager tidligere.
Bondelagets generalsekretær Per Skorge boltrer seg under overskriften “Høyres sanne ansikt?” i Nationens “Dagens gjest” spalte fredag 27. april. Et veritabelt frontalangrep mot dagens største opposisjonsparti som viser at Bondelaget velger å beholde maskene fra 30-tallet på i stede for å forsøke seg på nytekning når det gjelder marked og markedsregulering.
Dagens organisering av markedsreguleringen i landbruket bidrar ikke til måloppnåelse og virker ikke etter hensikten, sier Bjørn-Ole Juul-Hansen i en kronikk som stod på trykk i Nationen 01.03.2012.
Slik den nye nye landbruks- og matmelding nå fremstår burde den hete “velkommen til gards”, ikke til bords, sier Bjørn-Ole Juul-Hansen i en kronikk som stod på trykk i Nationen 16.01.2012.
Forbrukerne blir nå møtt av tomme smørhyller i butikkene. Det er kun få uker siden det ble ropt et kraftig varsku om at Norge gikk tom for pinnekjøtt, og før det juleribbe. – Norske forbrukere skal få den maten de etterspør, sier Landbruks- og matminister Brekk. Men er dagens markedsregulering måten å forsyne Norge med mat på i 2011?
Matkjedeutvalget påviste at handelen har mye makt og at de lett kan bruke makten til egen fordel. Egne merkevarer(EMV) er hyppig brukt som eksempel og omtales gjerne som en trussel mot norske bønder og landbruket. (Kronikk på trykk i VG 25.10.11)
Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund er opptatt av å få fakta på bordet når det gjelder kjøtt og kosthold. Derfor har vi bidratt med viktige innspill som hele bransjens står bak.
Ingen bør lenger beskylde BI for ”blåsruss-oppdrett” eller av å være opptatt av godt fungerende markeder og konkurranse på like vilkår.
Norsk Fjørfelag mener tydeligvis at samvirkebedrifter ikke trenger å etterleve avtaler de inngår.
Norske bønder henter i all hovedsak sine inntekter fra salg av råvarer til foredlingsindustrien.
Kan du forutsi hva forbrukerne etterspør i morgen, vil du lykkes. Så enkelt er det.
”- Ikkje anna enn rett og rimelig” er adm. dir Ole Jakob Ingeborgsruds kommentar til KLFs mottaksgaranti for dyr til slakt i Nationen 1. september.
Det trengs et krafttak for et bærekraftig og robust landbruk i fremtidens Norge. Og det krafttaket må komme nå i forbindelse med en ny stortingsmelding om norsk landbruk og matproduksjon.
