Kjøttbransjen har snakket med et bredt utvalg av kjøttbedrifter for å spørre hvilke saker som er viktigst i valgkampen. Hva bør politikerne ta tak i under valgkampen, og hva bør de gjøre noe med etter valget? Bredden er stor, og bedriftene har en lang rekke ønsker til politikere uansett farge.

Her er noen av svarene:

Bård Klungland

Sykelønnsordningen, sier Bård Klungland hos T. T. Eikestøls Eftf. Han driver en liten bedrift uten noe stort behov for å ta frem konkrete saker for seg selv, men er opptatt av at det er for lett å sykmelde seg.

– Ansatte har det for lett: Hvis de føler at de har litt vondt en dag, er det bare å gå og få seg en sykmelding. Er du virkelig syk, så er det noe annet, men det skulle vært slik at du ikke fikk lønn de første dagene, sier Klungland.

Jørgen Næss

Innovasjon, er hjertesaken til Jørgen Næss i Trondheim Slaktehus. - Det må legges til rette for innovasjon, sier han og regner med blå valgseier. Det synes han er bra.
– Jeg håper det blir lagt litt mer til rette for små og mellomstore bedrifter. Det kan legges opp til litt enklere støtteordninger, og kanskje Skattefunn kan økes.

Selv har Trondheim Slaktehus noe nytt på gang med tørrmodning.

– Men det er mange andre ting vi har lyst til å teste. Skal vi utvikle oss, er det mye vi må teste som ikke blir noe av, også. Dess enklere det er å sette seg inn i hvilke støtteordninger som finnes, dess bedre er det for alle, sier  Næss, som innrømmer at han er veldig interessert i politikk.

– Jeg kunne godt tenke meg å være aktiv, men det er ikke tid til det, sier han.

Heidi Lund

Arveavgiften, vil gjerne Heidi Lund i Åkeberg Skoglunn Pølsemakeri gjøre noe med.

– Har du lest om den stakkars, lille brusfabrikken som måtte legges ned fordi neste generasjon ikke hadde råd til å arve den? spør hun, og er ikke særlig fornøyd med kårene for små og mellomstore bedrifter.

– Vi som er små, ser jo at vi må kjøpe kjøttet nesten kontant for å få de rabattene vi skal ha, og så ser vi at du omtrent får kjøpt kjøttet billigere på butikken, sier Lund.

Ruben Lindberg

Ingen betydning, sier Ruben Lindberg i Bagn Pølsemakeri om valgkampen. Han engasjerer seg ikke spesielt i det som skal skje.

– Vi ser ikke noen forskjell mellom det ene og det andre. Jeg driver i en egen nisje og har mitt eget system, så for meg har ikke valget så mye betydning, mener Lindberg.

Terje Wester

Et sterkt landbruk, er Terje Wester i Fatland opptatt av. – For oss som har basert vår produksjon og vår verdiskaping i hovedsak på norske råvarer fra norske bønder, er jeg opptatt av at vi fortsatt får til et landbruk som er sterkt i Norge og som får utviklingsmuligheter, sier Wester, og trekker frem grensevern og rammebetingelser som viktige temaer.

– Vi har masse flinke bønder som har utviklingspotensial og gjerne vil bruke det. Samtidig har vi sett gjennom de siste fem årene at det har vært politisk vilje og at myndighetene har klart å legge til rette for at vi kan få et  importregime når det er nødvendig for å dekke markedsbehovet på en god måte. Jeg er opptatt av at dette skal fungere like godt videre, uten å spenne bena unna norsk produksjon, sier han, og trekker også frem  fagutdanningen:

– Fagstoltheten for håndverksfag og matfag skulle vært bedre. Det er ikke noe politikerne styrer alene, men generelt burde samfunnet fått til et løft slik at flere føler stolthet over håndverket.

Jostein Jørgensen

Tyngre griser, er svaret fra Jostein Jørgensen hos Gabbas. – De må slutte med det tullet at de setter ned vekten på grisene, og få opp størrelsen på dyrene. Det blir mindre utbytte på de små grisene. Det tar like lang tid å skjære
en liten gris som en stor gris. Matbransjen blir hele tiden presset på at prisene skal ned. Men da må grisene opp i størrelse. Økt størrelse gjør samtidig kvaliteten bedre, peker han på.

– Lobbyistene vil ikke ha mindre griser, for da mister de bønder. Men så lenge vi skal ha ned prisen på mat, må vi også ha muligheten for å få bedre utbytte på skjærelinjen.

Anbudspraksisen, sier en kjøttbedriftseier som helst ikke vil stå frem med navn når han snakker om politikk. – Det offentlige skal bare ha landsdekkende avtaler overalt, og det fører til at en hel masse lokale bedrifter blir lagt ned fordi de ikke får ta del i anbudene når de ikke leverer over hele landet.

Han peker på bakeriene som eksempel: Tidligere kunne de levere lokalt til for eksempel Forsvaret; nå får de ikke være med på konkurransen.

– Samtidig blir anbudene mer og mer komplekse, og de mindre bedriftene faller ut på grunn av finurligheter innen for eksempel økologi og miljø, sier han, og forteller om anbud der den som fikk avtalen til slutt, var den som falt dårligst ut på vareprøvene.

RoarChristensen

De store styrer litt for mye, mener Roar Christensen i Ingebrigtsen Kjøtt. – Jeg er ikke så veldig politisk interessert, men jeg synes vi er litt for styrt av de store, som for eksempel Nortura. Men det er opp til hver enkelt bedrift å få mest mulig ut av det de gjør, og vi har det ikke noe verre eller bedre enn noen andre. Det handler om å få opp farta og å få opp forbruket, sier Christensen.

Reidar Skretting

Skatten er den saken som går igjen over alt, ifølge Reidar Skretting i R. Skretting AS.

– Det er alltid sånn at det er vanskelig å få til noe når de skatter deg i øst og vest. Og har du penger på bok, blir de beskattet i tillegg, sier han. – Med tanke på å videreutvikle oss og kjøpe nye maskiner, er det jo en fordel at ikke for mye går bort i skatt.

Stein Bringeland

Kostnadsnivået i landbruket bekymrer Stein Bringeland i Vestfold Fugl. – Vi ønsker å være en medspiller med landbruket, men jeg er litt bekymret for hvordan de norske råvareprisene er høyere enn prisene i Sverige og Danmark.

– Vi har veldig flinke bønder, men vi er litt urolige for at flere og flere arbeider deltid på sitt eget bruk og har full jobb utenfor. Jeg er opptatt av kompetansenivået, som også landbruksministeren har tatt opp, og hva det betyr for kompetansen å kunne være bonde på heltid, sier Bringeland.

Så trekker han frem økonomien, og ser for seg en fremtidsmodell der bøndene må samarbeide og gå sammen uten bare å tenke familiebruk.

– Det er ikke snakk om å komme inn med selskaper som gjør bøndene til leilendinger, men at de samarbeider bedre seg imellom, sier han.

Stein Bringeland innrømmer at han tar opp følsomme temaer, men understreker at alle er interesserte i norsk matproduksjon og at bøndene skal ha god økonomi.

Anbjørn Øglend

Kunnskap, etterlyser Anbjørn Øglend i Prima Gruppen.

– Jeg har for så vidt ikke noen hjertesak i valgkampen nå. Men et lite hjertesukk er at jeg håper at både det ene og det andre partiet setter seg litt inn i landbrukspolitikken.
Jeg synes kunnskapsnivået er for dårlig. Jeg håper politikerne tar seg tid til å sette seg mer inn i hvordan landbrukspolitikken egentlig er, sier Øglend.

Magne Finsbråten

Dårlig inntjening er utfordringen for kjøttbransjen, sier Magne Finsbråten i Finsbråten AS.

– Med det evige fokuset på at mat i Norge er dyrt, samtidig som vi skal finne ut hvordan vi skal ha et fornuftig landbruk i Norge med den merkostnaden det har, blir det en balansegang, sier han, og peker på den store svenskehandelen.

– Vi trenger en nytenkning i forhold til å drive landbrukspolitikk, uten at jeg kan si noe om hva som egentlig har den beste løsningen der. Alle ledd er avhengige av å tjene penger, sier Magne Finsbråten.

Thorbjørn A. Abrahamsen

Byråkrati, tar Thorbjørn Andreas Abrahamsen opp – uten at han tenker spesielt mye på politikk.

– Generelt sett er det jo masse regelverk som tar livet av småbedrifter. Du har like strenge regler enten du selger ti kjøttkaker eller ett tonn. Kravet til å dokumentere, blir dyrt. Reglene er for så vidt greie, men det var enklere før da de kontrollerte, men du ikke måtte dokumentere alt hver gang du får inn råvarer, sier Abrahamsen, som ellers er kritisk både til sykelønnsordningen og til at det er for vanskelig å ansette folk på heltid.