– Kjøttkontrollen skal bestå, men den skal bli bedre, mer risikobasert og billigere for Mattilsynet og bransjen, sier prosjektleder i Mattilsynet, Torunn Hagebø.
Veiledningsmateriell
Sjefsveterinær i KLF, Ida Cathrine O lsen, sier dette om slakterienes rolle i prosjektet:
– Prosjektet skal gjøre det lettere for slakteriene å overta oppgaver som Mattilsynet tidligere utførte, og det vil bl.a. komme nytt veiledningsmateriell og retningslinjer som en følge av prosjektet allerede før jul.
Olsen, som sitter i styringsgruppen i prosjektet sammen med Endre Myhr fra KLF, poengterer dessuten at prosjektet jobber med å effektivisere informasjonsflyten på slakteriene.
– Det blir utarbeidet en rapport om dette innen mars 2012, men oppgaven med å utarbeide gode løsninger vil sannsynligvis pågå utover i 2013, sier hun.
Godt samarbeid
Det har vært gjort mange forsøk for å få til en kjøttkontroll etter mer moderne tilsyns- og kontrollprinsipper. Bestrebelsene har strandet på grunn av et rigid regelverk. Med hygienepakken har det åpnet seg muligheter til å modernisere
kjøttkontrollen. I prosjektet deltar ledelsen i og representanter for arbeidstakerorganisasjon i Mattilsyn, Animalia, NHO Mat & Bio, Nortura og KLF, med felles mål.
– Denne gangen mener jeg vi har alle muligheter for å lykkes, fordi vi har et svært godt samarbeid med bransjen. Regelverket åpner for nye muligheter og vi har teknologien på vår side. Sist men ikke minst så ønsker også ansatte i kjøttkontrollen forbedringer, forklarer Torunn H agebø.
Hun påpeker at målsettingen med prosjektet er en langt bedre kjøttkontroll med mer interessante og spennende oppgaver for ansatte som jobber med kjøttkontroll og tilsyn med slakteri.
– Dette prosjektet vil også resultere i en mer enhetlig kjøttkontroll enn det vi ser i dag, legger hun til.
Hva gjør kjøttkontrollprosjektet?
For å få til en bedre kjøttkontroll, har altså Mattilsynet sammen med kjøttbransjen, etablert et samarbeidsprosjekt for bl.a. å se på hvilke muligheter som finnes for forenkling av dagens kjøttkontroll og hvilke oppgaver det er mulig å
overføre fra M attilsynet til slakteri innenfor rammen av dagens regelverk. I denne sammenheng ser man for seg hele produksjonsprosessen fra produsent (dyreholder) via transportør og slaktefjøs til ferdig slakt.
I kartleggingsfasen
– Prosjektet er inne i en kartleggingsfase for å få oversikt over de mulighetene for forenklinger og overføring av oppgaver som er mulig i dagens regelverk, hvilke krav som må stilles til slakteriene ved eventuell overføring av oppgaver og, hvilke konsekvenser dette vil kunne få for slakterienes utgifter til kjøttkontrol, sier Ida C. Olsen.
For å få bedre forståelse for arbeidsprosessene og informasjonsflyten mellom kjøttkontrollen og slakteriene, har en prosjektgruppe i høst besøkt flere slakteri, bl.a. Prima Jæren. Senere i høst går turen til Nordfjord Kjøtt i Loen.
Finansieringen
Når kartleggingen er ferdig, vil prosjektgruppen foreslå mulige løsninger og hvordan disse kan innføres. Basert på mulighetslisten vil løsningene tilpasses mulighetene for hvert slakteri
– Innføring av mulige løsninger vil bli et kostnadsspørsmål både for M attilsynet og bransjen.
Mattilsynet er bundet av årlige bevilgninger over statsbudsjettet og må vurdere hva som er mulig innenfor den årlige budsjettrammen. Kost-/nytte vurderingene som en del av prosjektet, vil være viktig for hvilke tiltak som blir prioritert, sier Hagebø.
