Kjus får igjen skjære storfe og vilt i samme lokale
ÅS Han hadde nærmest gitt opp håpet om å få skjære vilt i sitt skjæreanlegg, et anlegg som ble etablert nettopp for å hjelpe jegere med å få skåret ned dyrene på en trygg og god måte. Men nå har ting snudd.
Morten Kjus får igjen mulighet til å skjære ned vilt i sine moderne lokaler i Ås.
Arkivfoto
Morten Kjus fikk nemlig nylig beskjed fra Mattilsynet om at han allikevel kan ta imot vilt fra jegere som ønsker hans tjenester. Han har hele iden hatt en god dialog med Landbruks- og matdepartementet (LMD) og var bl.a. til stede på fjorårets utgave av Grüne Woche i Berlin for å promotere norsk elg. Det er for øvrig en erklært målsetting i departementet om at viltjakt både skal gjøres mer lønnsom og ikke minst mattrygghetsmessig høyverdig.
Ventet lenge
Men i fjor skar Morten Kjus ned kun to–tre elg og det passer dårlig når firmaet i utgangspunktet har navnet Kjus Viltslakteri.
– Betyr det som nå har skjedd at du er tilbake til utgangspunktet?
– Det håper jeg virkelig. Akkurat nå er jeg bare glad for at denne saken ser ut til å ha fått sin løsning. Jeg har ventet lenge på denne avklaringen og hadde vel egentlig gitt opp. Da beskjeden fra Mattilsynet dumpet ned her om dagen, var det både overraskende og gledelig. Endelig kan jeg bistå jegere som ønsker at det verdifulle viltslaktet skal få en god og trygg behandling, sier Morten Kjus.
Mange skjæreoppdrag
Til tross for fravær av elg, hjort og rådyr, har han bokstavelig talt hatt hendene fulle med skjæring av storfe. Ja, han har skåret mellom 50 og 60 prosent mer hittil i år, sammenlignet med samme periode i fjor.
– Det har vært ekstremt hektisk de siste månedene. Når jeg nå etter hvert får inn mer vilt, blir det ikke mindre travelt. Jeg ønsker nemlig ikke å «skru på bremsen» når det gjelder skjæring av storfe, selv om det nå trolig blir mer viltskjæring. Det som har skjedd er uansett en seier for alle som ønsker å utnytte viltet på en trygg og god måte, fastslår Kjus.
Krever gode rutiner
Men selv om Mattilsynet nå har åpnet for at en godkjent kjøttvirksomhet kan dele lokaler med en egen registrert virksomhet som tar imot hjortevilt for nedskjæring/produksjon, stilles det strenge krav.
– Det må være gode rutiner for å sikre at kjøtt som ikke er godkjent av Mattilsynet, ikke får et ovalt stempelmerke, og for å sikre at ikke-godkjent kjøtt, ikke forurenser godkjent (ovalstemplet) kjøtt. Virksomhetenes sporbarhetssystemer må være gode og oversiktlige. I lokaler hvor det håndteres både ovalstemplede og ikke ovalstemplede animalske varer, må det være lett for tilsynsmyndigheten å kontrollere. Virksomheten må kunne bevise at det ikke foregår «ovalisering». «Det er nødvendig at du fører et oversiktlig masseregnskap over antall kg inn/ut», skriver Mattilsynet bl.a. i brevet som altså ga klarsignal.
Økt fleksibilitet
De siste årene har det blitt mer fokus på fleksibiliteten i EU-regelverket på dette området og det er ønskelig at lokaler og utstyr kan utnyttes mer fleksibelt for eksempel ved at flere virksomheter benytter samme lokale. Dette er bla. a. aktuelt ved håndtering av viltkjøtt i jaktsesongen.
Mye tyder på at Mattilsynet har tatt høyde for dette når nå Morten Kjus snart kan ta imot viltslakt fra norske jegere.
