De bruker ikke bare takene – de har kledd siloen med solceller, også. Plutselig ble regnestykket mye bedre, konstaterer Siri Ødegaard og Rasmus Piltingsrud.

Av Georg Mathisen

De har investert nesten fem millioner kroner i energitiltak de siste årene. Da alt var på plass, gikk strømprisene i været.

Raskere nedbetaling

– Jeg baserte egentlig regnestykket i all hovedsak på at nettleien skulle dekke renter og avdrag på et 25 års lån. Hvis vi også regnet med litt strømpris, så var vi nede i nedbetaling på 15 til 17 år. Men nå har vi fått redusert det med ti år igjen, forteller Piltingsrud.

De to eier og driver Piltingsrud Gard helt sør i Valdres. Her satser de på gressfôret kjøtt og regenerativt jordbruk, men også på å holde seg selv med energi.

– Først brukte vi en god slump på å få inn et flisfyringsanlegg i 2015. Nå har vi radiatorer i alle rom unntatt kjøkkenet; der er det vannbåren gulvvarme. Vi søkte bioenergiprogrammet i Innovasjon Norge om større til anlegget den gangen, og også til solcellene i fjor, sier Rasmus Piltingsrud.

Lagres som varmtvann

Nå har gården solceller på taket av både våningshus og driftsbygninger, men også loddrett på siloen.

– Vi har installert effekt på 213 kilowatt. Den beste produksjonen vi har hatt hittil, var 1300 kWh på et døgn en solskinnsdag i sommer. Da går vårt eget forbruk først, og så leverer vi ut på nettet til salg, forteller han. Der er det en begrensning på 100 kilowatt i timen. Ellers blir du regnet som kraftprodusent, og da gjelder det andre regler.

– Vi har koblet opp solstrømmen slik at den har mulighet for å varme opp vannet som er i flisfyringsanlegget, og så kan resten gå til å produsere varmtvann. Vi lagrer energien vår i varme i stedet for i batterier, forklarer Piltingsrud.

For mye varmtvann blir det ikke: Gårdsdrift krever varmtvann, husholdningen trenger sitt, og dessuten er eget gårdshotell en del av driften.

– Årlig bruker vi 160 000 kWh strøm. Om vinteren går mye med til å holde vann frostfritt for dyrene. Så har vi jo fryserom som drar en del, sier han.

Gressfôret

– Vi bruker miljøperspektivet på det hele, fastslår Siri Ødegaard. – Når vi gjør dette, bidrar vi til litt mindre atomkraft og kullkraft. Det er både lokal og global gevinst i det vi gjør.

De tenker miljø ellers i driften, også, med gressfôring og regenerativt jordbruk. – Vi tar utvidede jordprøver med Albrecht-analyser. Det vi finner, er at her har vi ganske jernrik jord. Det gjør at vi trenger noe som stimulerer bakteriekulturen i jorden. Vi bruker dunker med melkesyrebakterier som vi sprer med bløtgjødsel. Så har vi gjerne litt behov for magnesium og kalk. Vi trenger også en del kalium, hovedsakelig på den jorden som har vært kornjord, sier Piltingsrud.

– Kunstgjødsel er så dyr nå at det er mange som begynner å tenke i disse banene. Prinsippet er at det er masse næringsreserver i jorden. Plantene kan få tak i dem hvis du gjør det riktige. Jordbakteriene er helt vesentlige der, fastslår Siri Ødegaard.

De har tilgang på rundt 1100 dekar med gress. Piltingsrud er egentlig en skoggård med mest vekt på tømmer. Dyreproduksjonen hadde ligget nede i 50 år da de begynte med Angus i 2015.

Selger direkte

– Vi har store beiteressurser her. Vi slipper dem på skogen og bruker Nofence til å styre dem med. Kvaliteten på kjøttet er viktig. Vi har solgt direkte til kunde helt fra starten av, forteller de to.

De har en stor kundegruppe som er opptatt av helse. Da er gressfôret kjøtt veldig attraktivt, og langtidsmørnet er et fortrinn. De opplever også ventelister på nyretalg, lever og annet som de aldri hadde trodd de skulle selge ut.

I tillegg har de egen butikk, gårdshotell og besøk grupper som vil ha lunsj og foredrag.

Vurderer slakteri

I neste omgang vurderer de om de skal slakte selv – starte slakteri både for sine egne dyr og for vilt. De er midt i elgland, som de sier det selv. Men foreløpig slakter de hos Fatland. Hos Nortura kunne de ikke få igjen innmat, tunge, kjake og oksehale fra egne dyr, derfor var valget enkelt.

– Vi har økt besetningen vår. Nå har vi nesten 300 dyr. Alt kjøttet selges direkte – litt av det til horeca. Vi har landet på at vi må ha fokus på kjøttet og gårdsdriften, men det er koselig med noen gjester. Gårdsturismedelen blir litt krydder i hverdagen, sier Ødegaard.

– Kjøttsalget er det beinet vi står best på!

Nå er de spente på hvordan solcellesiloen kommer til å slå ut i vinter. Der legger det seg ikke snø. Gården ligger nede i en elvedal med fem–seks uker uten sol, men solcellene produserer litt likevel.

– For mange er investeringen en vanskelig avgjørelse å ta. Men hvis du har det rette perspektivet på det – og det tenker jeg at mange bønder har og tenker generasjoner i stedet for år – så betaler det seg, sier Rasmus Piltingsrud.