Av Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm. direktør i KLF
Bærekraft må være nøkkelordet som legger føringer for omfang og utvikling av norsk matproduksjon. I regjeringens klimamelding kan det virke som om det kun er klimagassutslipp som kommer inn under begrepet bærekraft. Men det er avgjørende og viktig at bærekraft i tillegg omfatter sentrale element som optimal bruk av norske ressurser til matproduksjon, biomangfold, arbeidsplasser og økonomi i hele verdikjeden, kulturlandskap og produksjon av fellesgoder fra landbruket med mer.
Gjennom matkonsumet vårt bør vi tilstrebe at «eksport» av klimagassutslipp begrenses. Anerkjenner vi det, og alle FNs bærekraftsmål, blir spørsmålet: hvordan kan de norske naturressursene utnyttes best mulig med så lave klimautslipp som mulig, for å nå flere av FNs bærekraftsmål?
Svaret er at det gjør vi ved å utnytte de areal- og fôrressursene vi har til å produsere mat. I Norge innebærer det bruk av beite, gras og fôrkorn til husdyrproduksjon. Det gir lavest karbonlekkasje, høyest selvforsyningsgrad og reduserer omfanget av matimport til Norge.
Som bonus får vi animalske produkter der dyrevelferd og helse er i verdenstoppen, praktisk talt uten bruk av antibiotika.
– I regjeringens klimamelding kan det virke som om det kun er klimagassutslipp som kommer inn under begrepet bærekraft.
Landbruket har påtatt seg store forpliktelser knyttet til reduksjon av klimagassutslipp, og meldingen inneholder mye skryt, godord og ros av klimaavtalen som landbruket og Regjeringen har inngått. Dette hjelper lite når meldingen samtidig sier at bare rundt en fjerdedel av det landbruket tar ansvar for, kan godskrives landbruket. Det hele blir svært utydelig med uforpliktende formuleringer om «tema i jordbruksavtalen», antydninger om at beregningsmåten kanskje endres og at totalkuttene skal nås, men på områder som regjeringen selv har ansvar for. Antydningene om at helse- og ernæringspolitikken skal være et virkemiddel i klimapolitikken, og at offentlige innkjøp skal innrettes slik at de kun tar hensyn til klima-gassutslipp fra matproduksjonen og ikke samlet bærekraft, må avvises.
Klimakalkulatoren må utvikles og anerkjennes som verktøy for å måle om jordbruket oppfyller sin del av avtalen. Kalkulatoren er utviklet som et effektivt hjelpemiddel for å redusere utslipp på den enkelte gård. Godskrives ikke tiltakene som måles vil motivasjonen for å bruke kalkulatoren reduseres både hos bonde og industri, og klima kan bli taperen.
De digitale informasjonsstrømmene gjennom kalkulatoren tilrettelegger for at det enkelt kan utvikles rapporter som grunnlag for å fastslå utslipp og utslippsutvikling fra den samlede jordbruksaktiviteten.
Klimautslipp pr. produsert enhetmå vektlegges sterkt. En logisk konsekvens av meldingens omtale av at matproduksjon nødvendigvis bidrar med klimagassutslipp, at «klimagass-lekkasjen» gjennom økt import er uønsket og at de norske mat- og fôrressursene skal utnyttes, er at det foreslås løsninger som bidrar til dette. I Norge har vi lang erfaring med kollektiv innsats og bransjesamarbeid for å løse utfordringer og nå mål av betydning for deler av eller hele verdikjeden. For å stimulere maksimalt til FoU- og bransjesamarbeid i jakten på klimagass-reduksjoner, bør komiteen tilrettelegge for at utslipp pr. produsert enhet tillegges vekt. Regjeringen bør derfor utrede hvordan dokumenterte utslippsreduksjoner pr. produsert enhet i jordbruket kan vektlegges i framtidige evalueringer og revideringer av Klimameldingen/klimaarbeidet.
