Klimadebatt helt uten perspektiver

Det har de siste årene pågått en heftig og til tider opphetet debatt om maten vi spiser. Rødt kjøtt blir ofte trukket fram som versting i alle sammenhenger. De som…

Det har de siste årene pågått en heftig og til tider opphetet debatt om maten vi spiser. Rødt kjøtt blir ofte trukket fram som versting i alle sammenhenger. De som bevisst velger bort dette kjøttet, blir i enkelte miljøet sett på som rene helter som berger oss fra den store miljøkatastrofen.

Av Per A. Sleipnes

Men er verden så enkel og har kjøttmotstanderne rett i sin katastrofetenkning knyttet til kjøtt og kjøttprodukter?

Det vi kan slå fast er at klimadebatten har blitt svært snever. Ja, den har blitt innsnevret i stadig større grad. Debatten har i stadig mindre utstrekning omfattet bærekraftig matproduksjon basert på lokale ressurser.

Mye av «skylden» for dette må organisasjonen EAT-Lancet ta, med norske Gunnhild Stordalen i spissen.

I Stordalens ukemeny har hun som proteinkilder valgt å bruke nøtter, linser, kikerter, frø og mandler – matvarer vi ikke tradisjon for å produsere her til lands. Allerede i dag er 30 prosent av proteinene i kostholdet vårt importert planteprotein. Kan det sies å være spesielt bærekraftig?

Poenget er at hennes resonnement rundt dette viktige temaet tar for lite hensyn til det enkelte lands egne forutsetninger og ressursgrunnlag for matproduksjon.

NIBIOs gjennomgang av rapporten, sett i et norsk perspektiv, viste da også dramatiske endinger for norsk landbruk og norsk selvforsyning. Dette viser med all mulig tydelighet at debatten knyttet til klima og bærekraft mangler en helhetlig tilnærming til det virkelig liv. I Norge kan vi med andre ord ikke produsere avokado, men må la husdyr beite i utmarka og på den måten får glede av resursene via kjøtt fra disse beitedyrene.

Nå skal det sies at Stordalen & Co. har moderert sitt syn på beitedyr og drøvtyggere noe. Men rett før årsskiftet kom nye utspill som munnet ut i en konklusjon om å kutte alt industrielt dyrehold.

De som står for et slikt syn, kan umulig skjønne hvilken viktig rolle disse husdyrene spiller i norsk matproduksjon. Disse dyrene er nemlig storforbrukere av norsk korn som ikke uten videre kan benyttes til å produsere mel- og kornprodukter til menneskemat. Derimot til norsk høyverdig kraftfôr. Eller sagt på en måte: kylling og gris utnytter kornressurser vi ikke benytter oss av.

Er ikke dette bærekraftig så må man spørre seg hva bærekraft egentlig er. Tydeligvis har Stordalen og hennes tilhengere valgt å hoppe bukk over dette.

Men de er ikke alene om å ri miljø- og helsemessige prinsipper uten helhetstenking. Også politiske partier her i landet synes å glemme begrepet selvforsyning i sin iver etter å være politisk miljøkorrekte. Et parti som SV viste med all mulig tydelighet dette i sitt forslag til klimabudsjett i fjor høst. Partiet ville kutte i en utstrekning som ville ødelegge for mange sau- og storfebønder i Norge. Derfor er det nå så viktig at norske bønder kommer på offensiven i klimadebatten.

Siste saker


Optimized by Optimole