Klimakur 2030 – feil kur for norsk matproduksjon
Ifølge Klimakur 2030 vil en overgang fra kjøtt til plantebasert kosthold være et samfunnsøkonomisk lønnsomt tiltak som vil redusere klimagassutslippene fra norsk landbruk. En ny rapport fra Oslo Economics påpeker betydelige feil og mangler, og at tiltaket er langt dyrere enn beregnet.
Animalia
Ifølge Klimakur 2030 skal reduksjonen i rødt kjøtt erstattes av økt inntak av korn, frukt og grønt, samt fisk. Den ferske rapporten fra Oslo Economics viser at kostnaden ved ett av de mest omtalte klimatiltakene i Klimakur 2030 er høyere enn beregnet.
Lite realistisk
– Tiltaket forutsetter at befolkningen endrer preferanser, uten av myndighetene gjør noen grep for å få til dette. Det fremstår som lite realistisk. Dersom folk som i dag spiser mer rødt kjøtt enn anbefalt skal redusere kjøttinntaket, virker det lite sannsynlig at disse vil erstatte kjøttet med grønnsaker og frukt, sier Ragnhild Haugli Bråten, som er Senior Manager ved Oslo Eonomics og har en doktorgrad i samfunnsøkonomi.
Flere feil
Hun og kollegaene har sett nærmere på de samfunnsøkonomiske konsekvensene av Klimakurs kostholdstiltak på oppdrag fra Animalia og MatPrat. I sin gjennomgang har de funnet flere feil og mangler:
– Våre analyser viser at det er ikke tatt høyde for virkemidlene som er nødvendige for å gjennomføre tiltaket. Investeringskostnadene som trengs for å få til en overgang fra husdyrproduksjon til produksjon av vegetabilske matvarer i landbruket er heller ikke medregnet. I beregningen av helsegevinster er den samme helsegevinsten talt flere ganger, og det er regnet feil om vunne leveår. Summen blir derfor en helt annen enn det Klimakur oppgir, mener Ragnhild Haugli Bråten.
Ragnhild Haugli Bråten, Senior Manager Oslo Economics.
Foto: Oslo Economics
Faglige diskusjoner
I forbindelse med at rapporten ble lansert, arrangerte Animalia og MatPrat i juni et frokostseminar hvor Ragnhild Haugli Bråten fra Oslo Economics, Klaus Mittenzwei fra NIBIO, Bjørn Gimming fra Bondelaget og Kjartan Sælensminde fra Helsedirektoratet deltok. I dette seminaret kom det tydelig fram at det er faglige uenigheter om hva konsekvensen av kostholdstiltaket vil være og realismen i de tiltakene som foreslås.
Inngripende virkemidler
– Det kreves trolig betydelige og svært inngripende virkemidler for å oppnå at den delen av befolkningen som spiser mest kjøtt i dag skal erstatte kjøttkonsumet med fisk, frukt og grønnsaker, i den grad det er lagt opp til i tiltaket. Analysen ser imidlertid ikke på hvilke virkemidler som skal benyttes for å oppnå en slik endring, og tiltakskostnaden reflekterer dermed ikke den fulle samfunnsøkonomiske kostnaden, sier Ragnhild Haugli Bråten.
– Konsekvenser må belyses bedre
– Kostholdstiltaket, slik det er foreslått i Klimakur 2030-rapporten, vil få store konsekvenser for norsk matproduksjon og matsikkerhet – konsekvenser langt utover det som er beskrevet i rapporten.
Det sier Ola Nafstad, fagdirektør i Animalia. Han mener det er helt avgjørende at tiltaket er tilstrekkelig og etterrettelig utredet
– Oslo Economics gjennomgang av rapporten viser svært alvorlige svakheter. Store direkte kostnader ved tiltaket er utelatt mens gevinstene er overvurdert og regnet inn flere ganger. Klimakur-rapporten fremstiller kostholdstiltaket som et av de mest samfunnsøkonomiske lønnsomme. Oslo Economics gjennomgang sum snur opp ned på denne konklusjonen. Animalia stiller seg helt bak målsettingen om å redusere klimagassutslippene fra norsk landbruk, men vi må velge tiltak som kutter i utslippene – ikke matproduksjonen. Alle klimatiltak krever oppslutning fra innbyggere og næringsdrivende. Det forutsetter blant annet at myndighetene er åpne og etterrettelige i beslutningsprosessene, også i det perspektivet er Klimakur 2030-rapporten et alvorlig faresignal, påpeker Nafstad.
