Klimakur med lite bærekraft

Klimakur med lite bærekraft Alt tyder på at kjøttforbruket her i landet vil flate ut og etter hvert gå gradvis ned de nærmeste ti årene. Hva innebærer det for kjøttbransjens… Les mer

Klimakur med lite bærekraft

Alt tyder på at kjøttforbruket her i landet vil flate ut og etter hvert gå gradvis ned de nærmeste ti årene. Hva innebærer det for kjøttbransjens aktører og hvilke negative effekter får det for landbruket her i landet?

Denne problemstillingen har vært gjenstand for en nokså omfattende utredning og konklusjonene er nokså dystre både for dem som befinner seg på industrileddet og for aktørene i primærleddet. Reduksjon i kjøttproduksjonen/kjøttforbruket påvirker nemlig sysselsettingen i jordbruket massivt og økonomien i foredlingsindustrien kraftig.

25 prosent reduksjon i forbruket av rødt kjøtt pr. innbygger vil, ifølge beregninger fra det frittstående analyseselskap Menon Economics, kunne redusere sysselsettingen innenfor denne delen av husdyrproduksjon med nesten 2400 arbeidsplasser innen 2027, Reduksjonen beregnes å bli størst i Trøndelag, Rogaland, Oppland og Nordland.

I 2017 omsatte kjøttbransjen her i landet for 27 milliarder kroner innenfor de fire kjøttslagene storfe, sau/lam, gris og kylling. Av dette fikk bonden betalt 11 milliarder kroner for kjøttråvaren, mens de resterende 16 milliarder kroner gikk til andre innsatsfaktorer som lønn og resultat i kjøttbransjen.

Med konstant kjøttforbruk pr. innbygger, og konstante priser for både bonde og industri, har Menon beregnet omsetningen i kjøttbransjen til ca. 29 milliarder kroner i 2027. Ved ti prosent reduksjon i kjøttforbruket, beregnes omsetningen til rundt 26 mrd. kroner i 2027. Det tilsvarer reduserte inntekter for kjøttbransjen på mellom 1,5 og 2,8 mrd. kroner i 2027, alt etter størrelsen på det reduserte kjøttforbruk. Dette er dystre tall for vår bransje, tall som bør bekymre.

I så måte er det grunn til en smule bekymring i forbindelse med «Klimakur 2030» i regi av Miljødirektoratet. I denne er bærekraft (i bokstavelig forstand) det bærende element.

Klimakuren som blir skissert, vil trolig bidra til at opp imot tre millioner dekar jord går ut av produksjon og selvforsyningsgraden faller med fem til sju prosentpoeng.

Men bærekraft handler om langt mer enn klimagasser, og det er nødvendig med en helhetlig forståelse av begrepet. Dette understrekes også gjennom FNs bærekraftsmål, hvor alle 17 målsettinger er like viktige. Det betyr at tiltakene ikke må svekke norsk matsikkerhet, men i stedet bidra til å øke den.

Bærekraftige tiltak innenfor norsk landbruk må være tiltak som øker produksjonen i Norge og sikrer at de dyrkbare arealene er i bruk til matproduksjon. Tiltaket «Overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk» vil, slik det er foreslått og utformet i Klimakur, være i direkte konflikt med målet om et bærekraftig og klimarobust norsk landbruk. Det er svært bekymringsfullt.

Siste saker