Kanskje ikke så rart. For sjelden har det vært vanskeligere å se skillet mellom hva som skyldes Norturas konkurransekraft og hva som skyldes markedsordningen. Det eneste som er sikkert er vel at Ica samlet fikk det beste egg-tilbudet fra Nortura og dermed ble valget lett.
Spørsmålet som vi som er tett på utviklingen i eggsektoren og rammebetingelsene stiller oss er; Bidro markedsordningene til at Nortura kunne gi det beste tilbudet? Spørsmålet kommer fordi det i 2013 ble gjort store endringer i de politiske rammebetingelsene for eggsektoren; endringer som KLF har hevdet er skreddersydd for at Nortura skal ta markedsandeler. Endringer som daværende politisk ledelse i LMD syntes å være svært opptatt å få til.
Vi observerer at det:
- I 2012 og 2013 var overskudd i eggmarkedet. Et overskudd som i all hovedsak har vært på Norturas hånd som de fortløpende har kunnet levere til markedsregulering. For håndteringen av disse eggene har bedriften Nortura hatt normal inntjening, der både Norturas og de private eggpakkerienes bønder har båret kostnaden.
- Norturas netto eggoverskudd er ikke så ulikt volumet de nå har vunnet en kontrakt på. Mange forretningsdrivende vil vurdere det som en god løsning å gi en kunde et meget godt tilbud og håpe at det bidrar til en langsiktig og god kunderelasjon, når alternativet er å regulere vekk overskuddsegg.
- I det norske eggmarkedet er antall tonn egg likt uansett hvilken aktør som har avtalene med kjedene. Så når Nortura tar en kunde, “flytter” overskuddseggene seg til konkurrenten som har mistet avtalen. Men etter de nye forskriftene for markedsregulering er det overskudd i markedet kun når Nortura har overskudd. Når ny fordelingen av markedsandeler til kjedene medfører at Nortura ikke har overskudd, sitter konkurrenten igjen med mye egg som han ikke har kunder til, og som heller ikke kan leveres til markedsregulering. I motsetning til ved overskudd hos Nortura der alle bønder betaler regningen, blir det altså bare denne varemottakeren og dens bønder sitt problem og kostnad.
Ettersom alle bønder betaler lik omsetningsavgift og det er mottaksplikt, skulle en tro at i alle fall bøndene skulle komme skadesløse fra slike markedsendringer. Men nei; dersom eggprodusentene skulle ønske å løse problemet sammen med eggpakkeriet og levere egg til markedsreguleringen på mottaksplikt, vil de få om lag en krone mindre per kilo egg enn dersom en Nortura-bonde gjør det samme. En krone er seks til sju prosent av bruttoverdien på eggene og sannsynligvis hele nettoverdien. Med et slikt regelverk er det knapt tenkelig med en annen utgang enn at eggprodusenten må gå over til Nortura. Hvordan det oppleves for en varemottaker å måtte si til en leverandør at “du må gå til konkurrenten”, og hvordan det må føles for en produsent å få en slik beskjed fra sin egen varemottaker gjennom mange år, vet bare de. Når det skjer som følge at en fair konkurranse som tapes, er det en sak. Når det skjer med et bakteppe der markedsordninger gir en tåkelagt konkurranse og forskrifter som krystallklart forskjellsbehandler private eggpakkerier og eggprodusenter blir nok pillen bitrere å svelge.
Norge i 2014 har et system i eggomsetningen der:
- Markedsregulator Nortura bestemmer alene den offisielle planlagte gjennomsnittsprisen for egg.
- Markedsregulator Norturas egen markedsituasjon for egg bestemmer når det er overskudd av egg i Norge.
- Markedsregulator Nortura har gjennom sitt ansvar for markedsreguleringen av egg eneansvar for å beslutte hvor, når og hvilket markedsreguleringstiltak som skal gjennomføres. (For produksjonsregulerende tiltak og eksport må de få aksept fra Omsetningsrådet.)
- Nortura får over fire millioner kroner per år for å ha et system for markedsregulering tilgjengelig.
- Når reguleringstiltak gjennomføres, dekkes kostnadene ut fra normale kalkyler og bidrar på vanlig måte til å bygge konsernets resultat.
- Alle bønder som leverer egg, både til Nortura, andre eggpakkerier og de som leverer direkte til handelen, er med å finansiere reguleringen på samme vilkår.
- Når et privat eggpakkeri har overskudd av egg, men Nortura har balanse, tar felleskapet ikke ansvar for dette. Om ikke eggbondenvelger å melde seg inn i Nortura.
En omskriving av det gamle ordtaket “Egen suksess er bra, men andres fiasko er ikke å forakte” fortjener i denne sammenhengen en omskriving som passer til situasjonen med markedsregulering i eggmarkedet:
“Egen konkurransekraft er bra, men politiske hjelp til å ødelegge andres konkurransekraft er ikke å forakte”.
Og når Fjørfelaget synes dagens løsning er flott, er vel den langvarige glideflukten bort fra nøytralitet mellom varemottakene - som tidligere styreleder Aadne Søyland fremholdt - endelig funnet sitt trygge rede.
