Kostbart kjøttbeinmelforbud

300 millioner kroner i året har forbudet mot å bruke kjøttbeinmel i kraftfôr kostet norske bønder, og det helt unødvendig, ifølge ny rapport. Av Per A. Sleipnes Animalia-rapporten Kjøttets Tilstand… Les mer

300 millioner kroner i året har forbudet mot å bruke kjøttbeinmel i kraftfôr kostet norske bønder, og det helt unødvendig, ifølge ny rapport.

Av Per A. Sleipnes

Animalia-rapporten Kjøttets Tilstand ble publisert 28. oktober og der har en rekke forskere skrevet om potensialet til kjøttbeinmel som fôrråvare. Tidlig på 90-tallet ble det i Norge og i EU innført forbud mot bruk av kjøttbeinmel i fôr til drøvtyggere og forbudet ble i 2001 utvidet til å gjelde alle dyreslag.

Dårlig varmebehandling

Bakgrunnen for forbudet var utbruddet av kugalskap i Storbritannia på 80-tallet der syke dyr ble brent i store hauger ute på jordene. Utbruddet kom som følge av dårlig varmebehandling av kjøttbeinmel som skulle gå til fôr til drøvtyggere. Men i stedet for å forbedre varmebehandlingen, forbød EU hele fôrråvaren.

Siden 1959 har Norge hatt krav om sterilisering av kjøttbeinmel gjennom oppvarming til minimum 140 grader i 20 minutter, og dette stopper effektivt videre smitte, skriver forskerne. Men i Storbritannia var kravet bare 100 grader. Dette medførte at smittestoffer kunne overføres gjennom fôret med den konsekvensen at 180 000 storfe ble syke.

– Utmerket fôrråvare

Frykten den gang var at folk som spiste kjøttet fra syke storfe kunne få den uhelbredelige sykdommen Creutzfeldt Jacobs Disease (CJD). Fasiten 25 år etter det første påviste tilfelle hos mennesker, er 231 påviste tilfeller totalt av CJD, i hele verden.

Problemet for europeisk husdyrproduksjon var bare at kjøttbeinmel var og er en utmerket proteinrik fôrråvare. For å erstatte kjøttbeinmel ble det i stedet importert soya fra Sør Amerika – mye soya.

I rapporten skriver forskerne at norsk import av soya til dyrefôr kunne ha vært kuttet med 60 000 tonn i året, tilsvarende en tredjedel av soyaen norske husdyr spiser årlig. I tillegg passer kjøttbeinmel bedre som råvare sammen med norsk korn, og ville tillatt rundt 15 prosent høyere andel norsk korn i kraftfôrreseptene.

300 millioner kroner

Forskerne anslår at forbudet mot bruk av kjøttbeinmel har kostet norsk landbruk i underkant av 300 millioner kroner årlig de siste 20 årene. For bøndene i EU sin del har forbudet kostet over 20 milliarder kroner i året siden århundreskiftet.

Nå i 2021 har den første oppmykningen av regelverket kommet slik at det igjen er mulig å bruke kjøttbeinmel fra gris til kylling og omvendt, og forskerne antyder at det kan komme flere oppmykninger i regelverket framover.

Rapporten er ført i pennen av Gorm Sanson ved Felleskjøpet fôrutvikling, Christian Anton Smedshaug fra Agri Analyse, Siv Heia Uldal i Animalia, Birger Svihus ved NMBU og Ole Alvseike i Animalia.

Siste saker