Av Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm. direktør i KLF
Svak kronekurs og økte priser på importvarer gir nytt prishopp på kraftfôr. Bare på 14 dager er prisene økt med fire prosent, eller mellom 10–16 øre kg for ulike forblandinger. Ifølge Felleskjøpet Agri betyr det at kraftfôrbransjen er i ferd med å sende en regning på 300 «ekstramillioner» til norske bønder. Riktignok er både strøm og diesel rekordbillig, men for kraftfôrkrevende produksjoner som egg, kylling og gris er det fare for at en kjapt vil se bunnen på lommeboka – eller taket på driftskredittkontoen.
I slakteri-, eggpakkeri og foredlingsindustrien, strømmer det på med korona-merkostnader. Nødvendige smitteverntiltak senker produksjonshastigheten og krever arbeidsrutiner og logistikk som drar kostnader. Omfattende karantenerestriksjoner bidrar også med sitt. En rekordsvak kronekurs har økt prisene på importert krydder, emballasje, teknisk utstyr og mye mer med 15–20 prosent over natta. For en bransje som er vant til å leve på et par prosents margin, betyr det at bare valuta-endringene har tatt mesteparten av den normale fortjenesten.
– I slakteri-, eggpakkeri og foredlingsindustrien, strømmer det på med koronamerkostnader.
Ikke noe av dette kan vi bare overse eller ønske oss vekk fra! De økte kostnadene må hentes inn et sted. Ingen av krisepakkene til regjeringen så langt avhjelper noe av dette. Kjøtt- og eggprodusenter har ikke noe valg; de må drive sin produksjon videre uansett kostnadssjokk i form av økte kraftfôrpriser. Mange av KLFs medlemsbedrifter må faktisk produsere for at forbrukeren skal få mat og dyr ikke lide – urimelig høye produksjonskostnader eller ikke.
Om vi liker deteller ikke; produksjonskostnader som påløper i verdikjeden for mat må til slutt havne hos den som skal spise produktene. I KLF registrer vi med stolthet at flere av varemottakene som er medlemmer har varselet at de vil strekke ut en hånd til produksjoner som rammes hardest av kraftforprisøkingene. Men å tro at varemottakere som allerede har fått sine egne kostnader økt kan klare dette over tid uten å anledning til å skyve kostnadene videre, er utenkelig.
Handelen åpner normalt for prisjusteringer 1. juli for å fange opp resultatet av jordbruks-forhandlingene. Men innholdet i årets jordbruksforhandlinger vet vi allerede blir sterkt begrenset. Og det er uklart i hvor stor grad de vil tilrettelegge for nødvendige prisøkninger. KLF ser det derfor som utrolig viktig at handelen viser stor forståelse og aksept for å dekke de ekstraordinære prisøkningene som bonde og foredlingsledd utsettes for i disse dager. Da er det nødvending at de dramatiske kostnadsøkningene som nå har oppstått, snarets kommer til uttrykk i de prisene som handelen betaler foredlingsleddet. Det er ingen grunn til å vente på 1. juli; det bør skje nå!
Hvorvidt de ulike kjedene ønsker å øke forbrukerprisene helt, delvis, eller ta kostnaden selv får være et strategisk valg de tar selv. De har ulike markedsposisjoneringer, økonomiske mål og vekst-ambisjoner som de ønsker å ivareta uansett om en gros-prisene på kylling etc. er som i dag eller ti prosent høyere.
