Kraftig nedgang i tallet på svineprodusenter i Norge

Kraftig nedgang i tallet på svineprodusenter i Norge Tallet på slaktegrisprodusenter her i landet har gått kraftig tilbake de siste par årene. Ferske tall fra Landbruksdirektoratet viser at det i… Les mer

Kraftig nedgang i tallet på svineprodusenter i Norge

Tallet på slaktegrisprodusenter her i landet har gått kraftig tilbake de siste par årene. Ferske tall fra Landbruksdirektoratet viser at det i fjor høst var 875 slaktegrisprodusenter i Norge, en nedgang på rundt 200 i løpet av to år.

Per A. Sleipnes

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Også tallet på avlspurker viser en kraftig nedadgående tendens. Mens det høsten 2018 var 45 400 avlspurker her i landet, var tilsvarende tall i fjor høst 40 400. En nedgang på nær 5000 avlspurker med andre ord.

Foruroligende

I lys av den utvikling vi har sett i løpet av 2020, med underskudd på norsk svinekjøtt, bl.a. grunnet stengte grenser, må dette kunne sies å være en svært foruroligende utvikling. Når vi i tillegg vet at interessen for nyinvesteringer blant norske svinebønder ikke er spesielt stor, er det grunn til å rope et varsko. Organisasjonssjef Gustav Grøholt i Norsvin er spent på hvordan utviklingen blir fremover når grensene åpner igjen og er opptatt av at vi skal klare å holde høyest mulig norskandel samtidig som vi må unngå overproduksjon.

Vi antar at ca. 70 prosent av grisehusene i Norge er så slitt at det må vesentlig oppgradering til, sier organisasjonssjef Gustav Grøholt i Norsvin.

Lavere produksjon pr. bruk

– En svært stor andel av dagens grisehus ble bygd på starten av 2000-tallet ved innføring av nye konsesjonsregler og innføring av løsdriftskrav. Vi antar at ca. 70 prosent av husene i Norge er så slitt at det må vesentlig oppgradering til, samt at effektivitetsutviklingen gjør at mange av husene ikke har plass til så mange smågriser som nå. Flere reduserer antall purker og flere velger å ha færre slaktegris pr. binge. Det gir noe lavere produksjon pr. bruk enn det ville ha vært om husene hadde vært større. Norsvin velger å ta hensyn til dette i sitt innspill til jordbruksforhandlingene, sier Grøholt.

Konsesjonsregelverket?

– Hva har det nye konsesjonsregelverket hatt å si for utviklingen?

– De som har produksjon utover det nye konsesjonsregelverket, har hatt muligheten og fått innvilget samme størrelse på produksjonen til og med 2024 i den såkalte «midlertidige» konsesjon. Så jeg mener at dette regelverket foreløpig ikke har hatt stor betydning. Men vi ser at noen allerede har tilpasset seg det nye regelverket og da produserer litt mindre.

Færre semindoser

Utviklingen i retning færre svineprodusenter og nedgang i tallet på purker, gjenspeiler seg også i seminsalget. I 2020 var det totale antall solgte semindoser på nær 330 000 her i landet. Tilsvarende tall året før var 349 500 doser. En kraftig nedgang med andre ord.

Et annet trekk i bildet er at svært mange svinebønder i Norge ikke produserer opp mot dagens konsesjon. Det kan skyldes at nybyggprisen har dratt i været. En gjennomsnittlig smågrisprodusent i Norge produserer under 1800 konsesjonsenheter.

Betinget optimist

– I lys av alt dette: hva tenker dere i Norsvin om neste generasjons svinebønder i Norge? Er det liv laga å satse på gris for disse – gitt de forutsetninger vi i dag har?

– Jeg har grunnleggende tro på at det skal være gode muligheter framover, spesielt for dem som allerede har en produksjon. Men vi ser at det å starte helt på nytt med smågris, er svært vanskelig å «regne hjem» med de byggepriser vi i dag opplever. Vi i Norsvin spiller inn et krav om to kroner i økt målpris i dette oppgjøret og 5000 kroner i tilskudd til SPF og da begynner det å bli en vesentlig bedring. Vi ser at de produsentene som er blant de beste, allerede i dag klarer å tjene penger. Svineproduksjon er vel den produksjon i landbruket der det er størst forskjell økonomisk mellom de med gode og dårlige produksjonsresultater. Noen produserer i overkant av 20 avvente og de beste over 35 nå.

Neppe overproduksjon

– Hva med overproduksjon en eller annen gang inn i framtiden? Kan det være realistisk?

– Slik det ser ut nå, ser vi ikke at det spøker for overproduksjon i nær framtid, da det er lite bygging til smågris og enda noen som slutter. Men vi ser en klar tendens til lavere kjøttsalg og fokuset på vegetar øker betydelig og det er svært vanskelig å spå om det. Dette satt opp mot innstrammingen av konsesjonsreglene etter år 2024 og hvordan rekrutteringen blir er det store usikkerhetsfaktorer, avslutter organisasjonssjef Gustav Grøholt i Norsvin.

Spørreundersøkelse blant svineprodusenter

Tretten prosent av smågrisprodusentene og ni prosent av slaktegrisprodusentene oppga i en spørreundersøkelse at de ikke vil ha gris på bruket om fem år.

På oppdrag fra Totalmarked gjennomførte AgriAnalyse ved årsskiftet 20/21 en spørreundersøkelse blant alle svineprodusenter og et utvalg produsenter uten gris for å kartlegge planer for avvikling, oppstart og utvidelser.

Stabil økning

– Basert på svarene i undersøkelsen kan en likevel forvente en stabil eller svak netto økning i antall purker og antall slaktegris i de kommende fem årene. Dette skyldes i hovedsak at undersøkelsen viser at vi ikke vil ha avvikling utover normal avgang, og at det er en svak interesse blant enkelte for å etablere seg. Med utgangspunkt i spørreundersøkelsen ser vi at interessen for utvidelse hos eksiterende produsenter er størst blant slaktegrisprodusentene, men det er også interesse for utvidelser hos smågrisprodusenter, forteller adm. direktør Ole Nikolai Skulberg i Nortura Totalmarked.

Adm. direktør Ole Nikolai Skulberg i Nortura Totalmarked.

Manglende lønnsomhet

Av dem som vurderer å starte opp med svineproduksjon (både avlspurker og slaktegris), er det forventning om bedret lønnsomhet på gården den årsaken flest oppgir.

Undersøkelsen konkluderte ellers med at av dem som vurdere å gi seg med svineproduksjon, er manglende lønnsomhet den hyppigst oppgitte årsaken. At en ikke ønsker å foreta nødvendige investeringer og usikkerhet om noen vil overta kommer på de neste plassene.

Siste saker