Ytterøykylling selger kylling og plantebaserte produkter under samme paraply. Men nordiske råvarer skal det være uansett.

Av Georg Mathisen

– Produktene er basert på nordiske åkerbønner og produseres i Norge. Vi ønsket å fylle fabrikken vi har på Levanger, sier Robert Sivertsen.

Han er salgs- og markedssjef i Ytterøykylling og samtidig daglig leder og største eier i det ferske selskapet Berika. Det eier 50 prosent av Ytterøykylling og hele Gourmand og tar også hånd om salg og markedsføring for Flowfood.

Gourmand er kjøtt- og blandingsprodukter og litt import – ting som ikke passer inn under Ytterøykylling-merket. Og Flowfood, det er burgere, boller, nuggets og farse som er fullstendig plantebasert.

Alternativ til soya

– I Ytterøykylling hadde vi tiårsjubileum i fjor. Etter ti år har vi 22 produsenter, 5500 tonn kylling og i år kommer vi opp på en omsetning på cirka 250 millioner kroner. Og så kom vi i kontakt med Richard på Flowfood gjennom at vi så at det vokser frem et nytt marked på plantebasert.

Den kunnskapen hadde vi ikke før, konstaterer Sivertsen.

Richard, han heter Nystad til etternavn og er kjent vegetarkokk.

– Når du går inn i en hylle med plantebasert mat, er det 90 til 99 prosent soya. Noen må jo tenke annerledes. Derfor bruker vi åkerbønner – altså favabønner. De er spådd å bli «den nye soyaen», siden de kan dyrkes i Norge, sier han.

Proteinet kommer fra åkerbønner og erter – et godt, nordisk alternativ til soya, ifølge Richard Nystad.

Slapp å permittere

Robert Sivertsen er spent på hvordan det går med Flowfood under samme paraply som Ytterøykylling. Berika er i gang med å ansette flere og bygge en salgsorganisasjon.

– Vi har akkurat begynt med Flowfood. Vi har hatt godt salg inn mot kolonial og litt på storhusholdning. Vi har varer på tur inn i de store dagligvarekjedene, men det har stått litt på vent i vår som alle har sittet på kontorene sine. Du blir litt handlingslammet når du ikke får smakt på produktene som kommer til innmelding, sier han.

Mens storhusholdning har tapt omsetning, har Ytterøykylling til gjengjeld hatt god vekst i matkasser og på Kolonial.no.

– Så håper vi på godt salg nå som det begynner å løsne på restaurantene igjen. I produksjonen har vi kjørt full bemanning og ikke permittert noen, forteller Sivertsen.

Fabrikken på Levanger kjører enten plantebaserte produkter en hel dag eller den kjører plantebasert fra morgenen og bytter til kjøtt senere på dagen. Hele fabrikken er allerede allergenfri.

På samme sted

– Skal vi få fotfeste på det plantebaserte, handler det om å få produktene til å smake godt og å levere produkter til riktig pris. Det er kanskje tre prosent av markedet som er vegetarianere, men vi ønsker å lage produkter som alle kan spise. Plantebasert blir en del av det naturlige valget i butikken, sier han. – Plantebasert farse må ligge sammen med resten av farsen og være et alternativ.

At kundene kan kjøpe kylling og plantebasert på ett sted, regner han som en fordel. Nå er det svært mange nye og ofte små produsenter som prøver å komme inn på vegetarmarkedet. – Så får vi se om en stund hva som blir igjen – hva som fungerer og ikke. Jeg tror det er plass til vårt brand. Vi skiller oss ut med nordiske råvarer, sier Robert Sivertsen.

Nordiske bønner

Richard Nystad regner også med at Flowfood drar nytte av at proteinet kommer fra åkerbønner og erter som er dyrket i Norge og Sverige. I landbruksforskningen arbeider flere prosjekter for å få opp dyrkingen av norske bønner og erter til mat. Han synes det er en fordel å arbeide sammen med kolleger som kan kjøtt:

– For at disse produktene skal lykkes, må de normaliseres. Folk har lyst til å spise dette mandag, kjøtt tirsdag og fisk onsdag. Uten en partner ville dette vært vanskelig å få til, sier han.

– Dette er ferdige produkter som er varmebehandlet og skal varmes opp igjen, men vi kommer også med plantebasert kjøttdeig. Den ønsker vi inn i hyllene så vi kan ta vår del av tacofredag og gjøre den til en naturlig del av hverdagsmaten vår, sier Robert Sivertsen.