Tynnere plast

Like fullt, det er viktig at materialene i emballasjen bidrar med minst mulig miljøbelastning. Derfor undersøker nå Nofima-forskere hvorvidt de kan redusere miljøbelastning ved å bruke enten tynnere plast eller plast som kan resirkuleres, eller aller helst plast som både er tynnere og kan resirkuleres.

Forskerne har tidligere lyktes med å redusere plastmengden for både pølser og laks, uten at det har gått utover kvaliteten og holdbarheten på matvarene. Nå har de undersøkt kyllingfilet, og resultatene er lovende.

Tester effekter av ulike plastmaterialer

– Det finnes flere typer plast. Den store forskjellen mellom plast som kan resirkuleres og ikke, er at plasten som skal gjenvinnes bare kan bestå av én enkelt type plastmateriale, kalt monomateriale. Ikke gjenvinnbar plast består av kombinasjoner av ulike plasttyper, og når man kombinerer flere materialtyper kan plasten beskytte bedre. Vi sier gjerne at denne plasten har bedre barriere-egenskaper, forklarer Marit Kvalvåg Pettersen.

I testene av de ulike plasttypene har hun fått god hjelp av blant annet mastergradsstudentene Ellen Medhus og Hanne Marie Hauge ved NMBU. De pakket fersk kyllingfilet i både gjenvinnbar og ikke gjenvinnbar plast, og med plast i ulik tykkelse i Nofimas pakkehall. Deretter bar det av sted til kjølerommet, der alle pakkene ble lagret ved 4°C i 24 dager.

Beregner CO₂-utslipp

Det er mange tester som må gjøres for å finne svaret på hva som er den mest miljøvennlige emballasjen for fersk kyllingfilet. I tillegg er det nødvendig å beregne CO₂-utslippet for de ulike materialtypene. Disse beregningene er gjort av forsker Simon Saxegård i NORSUS.

– Utslippet av klimagasser ved forbrenning er vesentlig høyere enn ved resirkulering, og ikke overraskede; jo tynnere plastmateriale desto lavere er de totale utslippene. Miljøbelastning på plastemballasjen som brukes i dag er rundt 35 prosent høyere enn for en emballasje av ganske tynn gjenvinnbar plast, forteller Simon Saxegård.

Men, det finnes et stort MEN. Det gjør vondt verre hvis bytte av emballasjemateriale fører til at kvaliteten på kyllingfiletene blir dårligere og matsvinnet øker.

Undersøker lukt og bakterieutvikling

Dette men-et er grunnen til at Nofimas fagfolk går grundig til verks når de undersøker kvaliteten på kyllingfiletene. De tar bakterieprøver av noen fileter før pakkeforsøkene starter.

Deretter gjentar fagfolkene de samme analysene, og i tillegg luktprøver, etter åtte dager, så etter 14 dager, etter 17 dager, etter 20 dager og til sist etter 24 dager. I disse testene undersøker de også hvor mye væske som har rent av filetene, dvs. drypptapet som samlet seg i bunnen av pakkene.

Det er nesten ingen forskjeller i væsketap mellom de ulike emballasjeløsningen for kyllingfilet.

Forskjellige bakterier er analysert

Ellen Medhus og Hanne Marie Hauge undersøkte både endringer i det totale antallet bakterier og i noen utvalgte bakterier som er kjent for å kunne bederve fersk kyllingfilet. De så nærmere på melkesyrebakterier, bakterietypen Brochothrix thermosphacta og bakterier i Enterobacteriaceae-familien (som blant annet inkludere E. coli).

Det merkes på lukten hvis antallet melkesyrebakterier eller Brochothrix-bakterier blir for høyt. Bakterier i Enterobacteriaceae-familien kan du derimot ikke lukte deg frem til.

– Det er normalt at antallet bakterier øker og lukten endres når kyllingfiletene lagres over flere dager. Det skjedde også i våre forsøk, men verken lukten eller bakterienivåene oversteg akseptable nivåer. Ikke heller bakteriene fra den luktfrie Enterobacteriaceae-familien ble det faretruende mange av, konkluderer Marit Kvalvåg Pettersen.

Så legger hun til: – Vi fikk det svaret vi håpet på. Det er ingen vesentlige forskjeller mellom de ulike emballasjeløsningene, og det ser ut til at den ferske kyllingfileten klarer seg like godt i gjenvinnbar og mer miljøvennlig plast. Dette kan på sikt gi store miljøbesparelser.