Kyllinghuset ble så rent at vaksinen var bortkastet

Kyllinghuset ble så rent at vaksinen var bortkastet – Jeg vurderer å stanse hele vaksineringen, sier Lars Vassbø. Kylling-produsenten i Dalane desinfiserer så godt at den siste vaksinen var bortkastede… Les mer

Kyllinghuset ble så rent at vaksinen var bortkastet

– Jeg vurderer å stanse hele vaksineringen, sier Lars Vassbø. Kylling-produsenten i Dalane desinfiserer så godt at den siste vaksinen var bortkastede penger.

Georg Mathisen

Lars Vassbø bygde nytt kyllinghus, et stykke unna det som brant ned, i Ørsdalen i Bjerkreim.

Han produserer kylling, men han ser for seg å ta kontroll over hele livsløpet. – Det er et tidsspørsmål før vi må legge om en hel del. I stedet for kylling, vil vi få egg inn, og det neste blir å ha rugemaskinene selv, tror Lars Vassbø.

Brant ned

Han driver kyllingproduksjon i Ørsdalen i Bjerkreim kommune, like ved grensen mot Vest-Agder. Her har han et ganske så nytt kyllinghus. Men det ligger en trist historie bak byggingen:

– 14. mai 2014 brant det her, forteller han. 15?900 kyllinger brant inne. Elektrikeren Vassbø, som arbeidet i Nordsjøen den gangen, var raskt ute med å si at det måtte være i det elektriske anlegget brannen hadde oppstått.

I det nye huset er gjennomgangene så sikre som overhodet mulig. Samtidig gjør han ikke ting helt som alle andre.

33 grader

– Vi kjører mye varme inn i gulvene. Her holder det 33 grader, sier han, og forklarer det med at tråputetallet skal ned i null.

Tallene han ellers sitter med på PC-en, ligger stort sett godt over landsgjennomsnittet. Men dekningsbidraget pr. innsett er lavere. – Vi hadde to innsett som vi hadde sykdom på, og de trekker det rett ned, forklarer han.

På ett område stiller han spørsmål ved pengebruken sin. Prøvene fra Veterinærinstituttet viser at den siste vaksineringen hans ikke hadde noe for seg. Nå lurer han på om han like godt kan stoppe vaksinene.

Vann og desinfeksjonsmiddel blandes automatisk.

Dreper bakteriene

Han forklarer det med desinfeksjonsmiddelet som han bruker, Oxyl-Pro Clean. – Det er fryktelig dyrt. Én kanne koster 5000 kroner. Men vi blander inn bare 17 ppm i drikkevannet, så det holder veldig lenge, forklarer han. En ppm er en del pr. million.

– Det dreper bakteriene. Det er det samme stoffet som de bruker på institusjoner for å drepe legionella, for eksempel, forteller han. Samtidig er han livredd for å få forurensning ned i kannene: Stoffet begynner ikke å virke før det kommer i kontakt med bakterier. Men når det først begynner å virke – når det slipper ut hydrogenperoksidet som er innkapslet i et spesielt stoff – så kan det ikke brukes på nytt.

Lars Vassbø har tro på desinfeksjonsmiddelet og lurer på om han kan spare seg vaksinering.

Vaksine

Det virker altså så godt på bakterier og virus at det ikke er igjen nok til at det er noen gevinst av å vaksinere.

– Ja, jeg har stor tro på stoffet. Det ser ut til å virke utrolig godt, sier Vassbø. Han har brukt andre stoffer tidligere, men da ble det «mye drit i rørene» – altså biofilm.

Samtidig er han opptatt av alle de mulige kildene til bakterier og hvordan rutinene kan bli bedre.

– Når de kommer med trallene med dyrene, for eksempel, så er jeg ikke fornøyd med hvordan det blir gjort. Har sjåføren rene never? Vi tror mye, men vet lite, sier han.

Solceller neste

Vassbø varmer opp kyllinghuset med varmepumpe. Nå skal han opp med to 12?000 liters tanker og solcellepaneler nok til å produsere 50 kilowatt. Så kan vannet i tankene varmes opp om dagen og varmen brukes igjen om natten.

– Jeg er ikke sikker på når jeg er i null med investeringen, men det koster 800?000 kroner, smiler han.

Siste saker