Kyllingproduksjon over dagens konsesjonsgrense

I 1975 ble det innført konsesjonsplikt for kylling; det vil si at alle som den gang ønsket å produsere over et gitt volum måtte ha konsesjon. I 2004 ble grensen for å drive uten konsesjon endret fra 80 000 til 120 000, i 2013 til 140 000 kyllinger pr år og fra og med 2015 blir grensen doblet til 280 000. (Kronikk på trykk i Nationen 18.12.2014).

Selv etter nesten 40 år og disse endringene i konsesjonsgrensene, er det per desember 2014 – før doblingen, 37 kyllingbesetninger som har innvilget konsesjon. Hedmark og Østfold har til sammen 24 av disse. De flest fikk konsesjon da konsesjonsplikt ble innført i 1975.

De kyllingprodusentene som er gitt lov til å produsere mer enn sine kollegaer, har rett til et årlig produksjonsvolum på litt over 9 millioner kyllinger, tilsvarende 12-13 prosent av den samlede produksjonen i Norge i dag. I gjennomsnitt har hver av disse 37 produsentene i alle år hatt rett til i gjennomsnitt å produsere knapt 250 000 kyllinger i året. Tilstanden på kyllingenes tråputer er den viktigste velferdsindikatoren vi benytter i dag. KLF har vurdert tråputescoren for de besetningene som produserer mer enn dagens konsesjonsgrense og som samtidig leverer til de private fjørfeslakteriene. Vi finner ingen forskjell for de med og uten konsesjon.

Vi har sett på registreringene i Helsefjørfe (Helsetjenesten for fjørfes webtjeneste for veterinærer), og ser at bruken av antibiotika i besetningstypene er lik; dvs. tilnærmet lik null.

KLF har heller aldri registrert at de store besetningene vi har hatt i Norge i 40 år, har fått mer merknader fra Mattilsynet, eller at tilsynet har vært mer kritiske til driften ved disse anleggene enn hos andre. Og heller ikke fra besetningsveterinærene, som alle kyllingprodusenter er pålagt å ha oppfølgingsavtale med, har vi registrert at de store produksjonsenhetene betegnes som under gjennomsnitt når det gjelder dyrehelse, dyrevelferd eller generell produsentoppfølging.

I 2007 ble det i følge SSB produsert rundt 47 millioner kyllinger i Norge. Andelen kyllinger produsert hos bønder som hadde en større produksjon enn konsesjonsgrensen utgjorde dermed rundt 20 prosent av den norske kyllingproduksjonen.

I perioden 2005 til 2013 hadde Senterpartiet ansvaret i Landbruks- og matdepartementet. Departementet ble ledet av 3 ulike landbruksministere. I denne perioden ble det ikke iverksatt tiltak for å begrense produksjonsomfanget; selv ikke på de enhetene som partiet mener representerer en produksjon som er en fare og trussel for norske forbrukere og norsk folkehelse. For selv etter Listhaugs endringer av konsesjonsgrensen til 280 000 kyllinger må 11 produsenter fortsatt ha konsesjon for på produsere sine til sammen knappe 4 millioner kyllinger.

På den annen side tillot departementet i 2013 økt produksjonsmengde med 20 000 kyllinger per produsent under konsesjonsgrensen; dog uten at det forelå en konsekvensutredning som ble delt med høringsinstansene om hva økingen eventuelt kunne bety for folkehelsa.

I Norge har vi nesten 40 års erfaring med kyllingproduksjoner i det størrelsesomfang som nå er foreslått av landbruks- og matminister Sylvi Listhaug. I disse årene har vi ikke hørt annet fra de som er opptatt av landbruket, at vi har verdens beste dyrehelse og dyrevelferd, også for kylling. Og det er rett! KLF kan ikke se at fins grunnlag til å tvile på at dagens kyllingbønder, som nå ligger på 140 000 kyllinger og får mulighet til å doble, ikke skal klare å levere samme høye standard når det kommer til dyrehelse og dyrevelferd. Dette har jo mange av deres norske kollegaer klart i flere tiår.

Selv etter utvidelsen av konsesjonsgrensen skal norsk kylling være best i verden når det gjelder dyrevelferd og helse. Å endre konsesjonsgrensene for kylling påvirker ikke dette ambisiøse målet!

Siste saker