Kraftig økning i kyllingslaktingen

Slaktinga av kylling her i landet økte med 9,3 prosent i løpet av årets sju første måneder, sammenlignet med fjoråret.

Allikevel ber Nortura sine kyllingprodusenter i Rogaland om å utvide produksjonen.

Ifølge fagbladet Fjørfe er det slaktet nær 57 000 tonn kylling hittil i år, og det er godt og vel 10 000 tonn mer kylling sammenlignet med samme periode i 2015. Det var selve bunnåret for kyllingslakting her i landet. Dette til tross, ber altså Nortura slaktekylling-produsenter i Rogaland melde sin interesse for å utvide sin produksjon av slaktekylling. Det er for 2020 behov for å øke produksjonen for leveranse til Hå Kylling AS.

– Det er viktig at vi har tilstrekkelig produksjonskapasitet for å betjene markedsbehov og volumbehov ved slakteriene, men vi skal ikke øke årlig produksjonskapasitet mer enn nødvendig. Vi skal heller ikke drive på akkord på beleggsgrenser eller nødvendige tomtider, sier Ola-Bjørn Haugbråten, tilførselssjef fjørfe i Nortura, til Norturas medlemssider.

Mattilsynet avviste flere tonn kjøtt

Mattilsynet avviste i august drøyt 11 tonn fryst lammekjøtt fra New Zealand i grensekontroll, på grunn av for høye temperaturer.

Kjøttet ble importert av Unil, på vegne av NorgesGruppen, skriver Nationen.

Dypfryste næringsmidler skal ha temperaturer på -18 grader eller kaldere. Målingene av kjøttpartiet viste imidlertid temperaturer mellom -9 og -16,1 grader, ifølge rapporten.

Partiet var tiltenkt offshore og storhusholdning. Lammekjøttet var ferdig stykket og vakuumpakket klart til og selges videre. Denne saken er håndtert etter regelverket.

– Jeg har forstått at saken er lukket fra Mattilsynets side. Varene kom aldri inn i landet. Det aktuelle partiet ble lastet om i en ny container og returnert på leverandørs regning. Det har aldri vært noen risiko for at disse varene skulle bli solgt i Norge. Nå venter vi på en ny forsyning, sier kommunikasjonssjef i NorgesGruppen, Kine Søyland.

Kyr med melkespreng ventet på slakting

Nortura lover å skjerpe seg etter at kyr ble stående med kraftig melkespreng i opptil 27 timer på fjøset til Nortura slakteri på Rudshøgda.

Kravet fra Mattilsynet at det maksimalt skal gå 12 timer mellom hver melking. Tiden skal regnes fra siste melkingstidspunkt hos bonden.

I år har Mattilsynet registrert gjentatte tilfeller av lakterende kyr som har blitt stående i mange lange smertefulle timer uten å bli melket.

– Mattilsynet har ved flere anledninger observert kyr med melkespreng der det har gått over tolv timer mellom melking. Melkespreng medfører smerter, ubehag og stress for dyra, skriver Mattilsynet i et vedtak sendt til Nortura i slutten av oktober.

Mattilsynet framholder at lakterende dyr ikke rutinemessig skal oppstalles på slakteriet ut over tolv timer fra siste melking til dyret enten melkes eller avlives. Kravene innebærer naturlig nok behov for gode innmeldingsrutiner og god logistikk. Slakteriet må ha oversikt over blant annet kalvingstidspunkt allerede ved innmelding for å kunne planlegge hente- og slaktetidspunkt for det enkelte dyr.

Nortura med bedre resultat i andre tertial

Driftsresultatet er på 230 millioner kroner i andre tertial. Resultatet før skatt viser et overskudd på 172 millioner kroner.

Lavere kostnader og et mer balansert marked bidrar positivt på resultatet, skriver Nortura på sine nettsider.

– Jeg er tilfreds med et bedret resultat. Vi skal fortsatt jakte forbedringer der det er mulig, men også fortsette å kjempe for høyere markeds-andeler, sier konsernsjef i Nortura, Anne Marit Panengstuen.

Deler av resultatveksten skyldes fjorårets engangskostnad, 96 millioner kroner, knyttet til omstilling og gavepensjon.

Iverksatte tiltak (‘Forbedringsprogram’) bidrar til høyere marginer gjennom lavere personalkostnader, industrielle driftsforbedringer og reduserte svinnkostnader, skriver Nortura.

Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) i første tertial 2019 ble 188 millioner kroner. EBITDA-marginen for tertialet endte på 2,5 prosent, 1,2 prosentpoeng høyere enn i første tertial 2018.

Nordmenn velger bort sau

Salget av sau og lam falt med ti prosent i første halvår i år, viser tall fra analysebyrået Nielsen. Samtidig meldte Nortura om 600 tonn lammekjøtt på lager ved inngangen til slaktesesongen i høst, tre ganger mer enn på samme tid i fjor.

– Vi er blitt en forferdelig bortskjemt befolkning, mener leder i Norges Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Foss. Hun sier det er veldig mye en kan bruke sauekjøtt til.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det første halvår i år ble slaktet 1720 tonn sau, en nedgang på 25,1 prosent fra i fjor.

– Det skyldes masseslakt i fjor, da den tørre sommeren gjorde at mange valgte å slakte dyra fordi de ikke hadde for, sier Foss.

Hun påpeker at det er bøndene som får svi når nordmenn velger sauen vekk fra tallerkenen.

– Sauebonden får mye dårligere betalt for vår avtale med staten er at det er bonden som tar ansvaret dersom det produseres for mye.

Så langt i år er det over 850 færre produsenter som har levert sau og lam til slakt, enn på same tid i fjor. Det utgjør en nedgang på nær seks prosent. Dårlig økonomi grunnet nedgang i pris er den viktigste enkeltårsaken.