Landet rundt
Nye regler for tilsyn i Mattilsynet
Nå blir det slutt på at dyrevernsnemnder skal utføre inspeksjoner for Mattilsynet.
Mattilsynet justerer instruksene for dyrevernsnemndene, kommer det frem i en pressemelding.
– Dyrevernnemdene består av lekfolk med interesse for og kunnskap om dyrehold. De har verdifull kompetanse som Mattilsynet trenger i håndteringen av de vanskelige dyrevelferdssakene. Deres lekmannsskjønn sammen med våre inspektørers forvaltningskompetanse er det som gir en god saksbehandling, sier direktør Karen Johanne Baalsrud i avdeling planter og dyr i Mattilsynet i pressemeldingen.
– Derfor tydeliggjør vi nå lekmannsskjønnets rolle og dyrevernnemdas samarbeid med våre inspektører i saksbehandlingen i Mattilsynet, sier hun.
Tidligere har det enkelte steder vært vanlig at dyrevernsnemnda, etter avtale med den lokale avdelingssjefen i Mattilsynet, har gjennomført egne inspeksjoner.
I den nye instruksen fremgår det at dyrevernsnemndene ikke skal utføre selvstendige inspeksjoner eller fatte vedtak. Dette er for å sikre at lekmannsskjønnet nettopp brukes sammen med den forvaltningskompetansen som inspektørene i Mattilsynet besitter, slik lovens intensjon er.
Mindre økologisk småfekjøtt
Produksjonen av kjøtt fra økologiske beitedyr som sau og lam, gikk ned med nesten 20 prosent i fjor. Nedgang i antall økologiske sauer har vært betydelig over flere år.
Ifølge Debios statistikker gikk dyretallet ned fra 52 000 i 2014 til 38 000 i fjor, en reduksjon på hele 27 prosent.
Etterspørselen etter økologiske mat- og fôrvarer økte allikevel i 2019, mens altså norsk produksjon gikk ned. Det går fram av Landbruksdirektoratets rapport. Dette gir markedsmulig-heter for bønder som vil legge om, mener Økologisk Norge.
Siden toppåret 2009, da regjeringen og avtalepartene sa de ville satse på økologisk produksjon, har antallet økoprodusenter gått ned med over 30 prosent. For første gang på mer enn ti år, er antallet økobønder under 2000. Dette framgår av tall fra Debio. Det samlede økoarealet er i samme tiårsperiode redusert med drøyt 112 000 dekar, eller om lag 20 prosent. Bare fra 2018 til 2019 gikk økoarealet ned med nesten 11 000 dekar.
Salget av økoegg vokser betydelig (se annen sak i bladet). Dette krever mer økologisk fôrkorn.
Fatland øker storfepuljetillegget
Fatland økte puljetillegget på storfe med 0,20 kr fra 13. april. Dette vil bidra til å styrke økonomien til alle som slakter storfe.
Samtidig legger landets største private slakterikonsern også til rette for at flere kan oppnå vekttillegg-bonuser (Fatland kilo Pluss 300 og Fatland kilo pluss 350.)
På en O+ ung okse som er 330 kilo vil en produsent få utbetalt 561 kroner mer på dette dyret etter økningen i puljetillegget. Dette inkluderer Fatland Kilo Pluss 300 tillegg på kr 1,50 og kr 0,20 i økt pulje.
– På en O+ ung okse som er 360 kilo vil du som produsent få utbetalt 792 kroner mer på dette dyret enn før. Dette inkluderer Fatland kilo pluss 350 tillegg på kr 2,00 og kr 0,20 i økt pulje, sier konsernsjef Terje Wester.
Han peker på at dette kan gi stort potensial for forbedring av økonomien i storfebesetninger! Sammen med kvalitetstilskudd har det aldri vært så lønnsomt som nå å heve slakteresultatet.
Det viser seg også at ved å slakte på høyere vekter (300+, 350+) er det større sjans å oppnå høyere klasse.
Med litt høyere vekter kan derfor storfebonden oppnå bedre økonomi samt vi får mer norsk storfekjøtt ut i markedet.
