Smittebeskyttelse

– Produsentene skal ha klart utstyr som grimer, skjøteledninger, drivganger og overtrekksklær (der man har blitt enig med klauvskjærer om behov). Jo mindre av sitt eget utstyr klauvskjæreren må benytte, jo mindre risiko for smittespredning. Alle klauvskjærere skal ha med seg reint tøy, reine eller nye hansker og reine, desinfiserte støvler eller annet skotøy som er lett å reingjøre (dersom man ikke benytter gårdens tøy). Det bør tilbys en plass (bord e.l. med rein plastsekk oppå) å sette utstyr på, sier Løken som bor i Stryn og som har hele Nord-Vestlandet som virkeområde.

Registrering av klauvsykdom

Mange klauvskjærere registrerer klauvsykdom på terminaler som henger på boksen. Der klauvskjærer ikke benytter dette, må bonden ha Helsekort klauv klart. Løken oppfordrer klauvskjærere til å registrere elektronisk!

– Hva bør den enkelte bonde passe på i forbindelse med besøk av klauvskjærer?

– Klauvskjærer må sikres tilgang til varmt vann og mulighet for skikkelig reingjøring av klauvboks og annet utstyr, innendørs/under tak og der boksen tas ut av fjøset. Det bør være fast dekke der en skal vaske, gjerne betong og med sluk og avrenning. Det må tilbys tilstrekkelige mengder varmt vann inkludert slange og høytrykksspyler (helst med steamerfunksjon). Det må være tilgang på strøm i nærheten av vaskeplassen, understreker Løken.

Arealbehov

Klauvboksen må kunne plasseres et sted under tak der dyra relativt enkelt kan drives gjennom. Hydrauliske klauvbokser trenger en gulvflate med arbeidsareal på minimum tre meter bredde x fem til seks meter lengde x 2.6 meter høyde. Døråpningen bør være tre x tre meter. Moderne klauvbokser veier opp til 1600 kg og trenger tørre, stødige og faste underlag. De flyttes på hjul. Store nivåforskjeller i gulvet der boksen skal inn, må unngås. Med tanke på selve klauvskjæringen, er det best å plassere klauvboksen slik at man får utnyttet den naturlige dyreflyten i fjøset. Løsninger der klauvboks og eventuelt fotbad plasseres i et rom i nær tilknytning til dyrerommet, men ikke i selve dyrerommet, er å foretrekke smittevernmessig.

Det bør alltid tilrettelegges for fotbad i nye fjøs. De fleste besetninger bør også ha en stasjonær klauvboks til behandling av enkeltdyr.

Viktig med strømtilgang

Det er behov for tilgang til minimum 32 ampere sikret trefaset sikringer i rimelig nærhet til klauvskjæringsstedet. Det må også være tilgang til strøm i nærheten av ankomstplass og vaskested.

– Hvordan og når skal klauvskjærer bestilles?

– Bestilling bør skje i god tid slik at klauvskjæreren lettere kan planlegge arbeidet sitt. Faste avtaler eller bestilling av neste klauvskjæring ved siste besøk er en grei ordning. Kontroll av klauver på alle hunndyr over 18 måneder anbefales minst to ganger i året. Klauvskjærerne har veldig mye å gjøre sen vinter og vår. Klauvskjæring kan gjerne utføres til andre tider av året. Ta kontakt med klauvskjærer dersom det oppstår halthet etter klauvskjæring. Da kan vedkommende klauvskjærer, evt. i samarbeid med veterinær, finne ut av hva som kan være årsaken til haltheten.

Sikkerhet og ansvar

Drivganger og løse grinder som fører kua helt inn i klauvboksen bør være tilgjengelig i løsdriftsfjøs, slik at grime ikke er nødvendig. Dyreeier plikter å stille minst én hjelpemann til disposisjon. Av praktiske og sikkerhetsmessige årsaker bør det helst være to medhjelpere. Klauvskjæring er ikke en én-mannsjobb. Det er svært arbeidskrevende, slitsomt og kan være farlig å drive dyr alene.

Skrivet «Kvalitetssikret klauvskjæring» som alle klauvskjærere skal følge, sier at klauvskjærer har ansvar for kua bare når hun er inne i boksen. Også inne i boksen kan det være grunner til at skader skjer uten at klauvskjærer kan belastes for dette.

Det er viktig at alle dyra tilvennes mennesker fra ung alder, slik at de blir lettere å håndtere. Ku og kalv bør skilles før klauvskjæring. Dette er spesielt viktig for ammeku. Okser må eventuelt også skilles fra.