Lofotlam er nå beskyttet på linje med Fenalår fra Norge

Europakommisjonen har godkjent produktet ‘Lofotlam’ fra Norge til registeret over Protected Geographical Indication (PGI). Med beskyttet geografisk betegnelse på plass anerkjennes nå ‘Lofotlam’ med offisiell status som et produkt med… Les mer

Europakommisjonen har godkjent produktet 'Lofotlam' fra Norge til registeret over Protected Geographical Indication (PGI). Med beskyttet geografisk betegnelse på plass anerkjennes nå 'Lofotlam' med offisiell status som et produkt med unik geografisk opprinnelse og kvalitet.

På nettsidene sine skriver kommisjonen 1. juli 2024:

Kommisjonen godkjenner ny geografisk betegnelse 'Lofotlam' fra Norge
Lofotlam refererer til kjøtt fra lam som er født, oppdrettet og beitet i Lofoten, en region i Nord-Norge kjent for sitt naturskjønne landskap og tradisjonelle sauehold. Kjøttet har et godt rykte i markedet for sin særegne smak, noe som delvis skyldes de spesifikke naturlige og kulturelle forholdene i Lofoten.

Sauehold i Lofoten har en lang historie, som antas å stamme helt tilbake til vikingtiden. Denne rike tradisjonen har bidratt til utviklingen av høy kompetanse blant bøndene i regionen, spesielt når det gjelder avl, fôring, dyrehold, tilsyn og beitepraksis. Denne kunnskapen sikrer at lam fra Lofoten har den ønskede kvaliteten som forbrukerne forventer.

Den nye betegnelsen 'Lofotlam' blir lagt til listen over 3605 andre landbruksprodukter som allerede har beskyttede geografiske betegnelser. Hele listen over beskyttede geografiske indikasjoner kan finnes i eAmbrosia-databasen. Søk på alle Europeiske PGIer i EAmbrosia-databasen.

Daglig leder i Lofotlam Gustav A. Karlsen, ble i november 2023 intervjuet i bladet Kjøtt & Eggprodusenten og blant annet geografisk beskyttelse og om det kan gi merverdi. Les hele intervjuet her.

– Ideen bak å ha en felles geografisk beskyttet merkevare som Lofotlam er å gi merverdi til sauebøndene. Fordi merkevaren garanterer en kvalitet som er unik for dette området kan vi ta mer betalt for kjøttet, og dermed kan vi også gi ekstra betalt til sauebøndene, så han den gang.

Fra før er det fem norske produkter som har oppnådd PGI-beskyttelsen: Tørrfisk fra Lofoten, Rakfisk fra Valdres, Fenalår fra Norge, Sider fra Hardanger og Klippfisk fra Norge.

Det er Kuraas i Narvik som skjærer og videreforedler lammekjøttet som markedsføres som Lofotlam. Kuraas har også ansvaret for oppfølgingen opp mot Rema 1000, som har en eksklusiv avtale om dagligvaresalg i Norge.

– Norsk lam, med Lofotlam i spissen, er det beste sauekjøttet i verden. Det er nesten som den japanske Wagyu-biffen, på den måten at det er kjøtt med overlegen kvalitet som kommer fra en bestemt region, sier Kuraas.

Lofotlam imponerte i Milano (bladet Kjøttbransjen – 25.11.2021)

Kenneth Kuraas og Gustav A. Karlsen på messe i Italia for å finne kjøpere i det italienske gourmet-segmentet.

For å få en PGI-betegnelse må et produkt oppfylle følgende kriterier:

  1. Geografisk opprinnelse: Produktet må stamme fra et spesifikt geografisk område.
  2. Kvalitet eller omdømme: Produktets egenskaper, kvalitet eller omdømme må være vesentlig knyttet til det geografiske opprinnelsesstedet.
  3. Produksjon: Minst én av produksjonsfasene (produksjon, prosessering eller tilberedning) må finne sted i det definerte geografiske området.

Prosessen for å oppnå beskyttelse kan være omfattende og tidkrevende, ofte tar den flere år fra start til slutt.

Produktene må få på plass:

  1. Dokumentasjon: Produsentene må samle omfattende dokumentasjon som beskriver produktet, dets spesifikke egenskaper, geografiske område, produksjonsmetoder, og hvordan det oppfyller kriteriene for PGI.
  2. Nasjonal godkjenning: Søknaden sendes først til de nasjonale myndighetene i produsentlandet. Disse myndighetene vurderer søknaden og sikrer at den oppfyller alle nødvendige krav.
  3. EU-godkjenning: Hvis søknaden godkjennes nasjonalt, sendes den videre til EU-kommisjonen for endelig vurdering. EU-kommisjonen gransker søknaden og kan be om ytterligere informasjon eller dokumentasjon før de fatter en beslutning.
  4. Offentlig høring: Før endelig godkjenning publiseres søknaden for en periode med offentlig høring, der andre kan komme med innsigelser.
  5. Endelig beslutning: Hvis ingen innsigelser fremsettes, eller hvis eventuelle innsigelser blir avvist, vil EU-kommisjonen godkjenne søknaden, og produktet vil få status som PGI.

Siste saker