KLF er klar over at bransjeaktørene ikke er samstemte når det kommer til hva som skal kunne kalles bacon. Det er uansett viktig at lovverket tolkes likt for alle, og vi er derfor glade for at alle klagesaker nå håndteres av Mattilsynet sentralt, sier Ida Mathisen, sjefveterinær i KLF.

- I akkurat denne saken er det vanskelig å forstå at forbrukerne kan bli villedet av navnet "kalkunbacon". Tvert imot er det mer sannsynlig at forbrukerne blir forvirret hvis man må finne på et helt annet navn enn "bacon", siden bruken av ordet "bacon" gir en klar beskjed om hvordan produktet er tenkt brukt og hvordan det skal tilberedes, sier hun.

Vil nekte Nortura å bruke ordet «bacon» om kalkunbacon (NRK.no - 08.01.2018)

En av grunnene til at Mattilsynet mener bacon skal være laget av svin, er at Norge tidligere hadde en forskrift om kjøttråvarer og kjøttprodukter med detaljerte kvalitetsbestemmelser om de enkelte kjøttproduktene.
- Bestemmelsene Mattilsynet viser til, ble opphevet i 2005 og er verken erstattet av nytt regelverk eller nye retningslinjer. Mange kjøttprodukter mistet sin kvalitetsbeskyttelse, men samtidig åpnet det opp for innovasjon og nye produkter, vi fikk for eksempel wienerpølser av kylling og kalkun, sier Mathisen.

I 2014 kom det nytt merkeregelverk fra EU. Det nye merkeregelverket skal sette forbrukeren i sentrum.

- Kjøttbedriftene må alltid stille seg spørsmålet; hvordan vil en typisk forbruker oppfatte merkingen av produktene våre? Vil de føle seg opplyst, forvirret eller rett og slett lurt? Og i mangel på en kvalitetsforskrift eller annen detaljert veiledning, er det dette som må styre og gjennomsyre merkingen, sier hun.

Det svenske Mattilsynet fører tilsyn etter det samme merkeregelverket som i Norge. De hadde i april 2017 en rettsak om bruken av begrepet kalkonbacon. Det svenske Mattilsynet fikk ikke medhold av rettsvesenet i at kalkunbacon var villedende. Svensk rettsvesen mente altså at forbrukeren forsto hva kalkunbacon var laget av.

Kalkonbacon" inte vilseledande (Ystads Allehanda - 9. april 2017)

- Det nye regelverket åpner opp for nyvinninger som kyllingbacon, biffbacon og kalkunkarbonader så lenge dyreslaget er tydelig merket på produkter og det ikke etterlates noen tvil om hva produktet består av, sier Mathisen.

Selv om regelverket er tydelig, mener hun grensegangen ikke alltid er tydelig for hva som er akseptabel navnsetting av innovasjonsprodukter, og hva vil bli oppfattet som utvanning av betegnelser.

- Er skinkeribbe, bogskinke eller filetbacon lovlige navn på produkter? Kan man lage okserull av kjøtt fra ku? I alle disse spørsmålene har ulike kjøttbedrifter gjort ulike valg, og for KLF er det sentrale spørsmålet om vi rettleder forbrukeren, og om ny bruk av gamle betegnelser vil tjene kjøttbransjen, eller undergrave den.

Felles bransjeretningslinje er mulig
Regelverket som beskyttet betegnelsene er borte. Men det er fortsatt mulig for bransjen å regulere begrepsbruken gjennom felles bransjeretningslinjer. Det er gjennomført i en del europeiske land, og Østerrike har for eksempel en egen codex som nøye regulerer næringsmiddelbetegnelser.

- Når man har sluppet regelverket opp slik man gjorde i 2005, vil det være vanskelig å stramme inn igjen. For mange er det nok vemodig at baconbegrepet vannes ut. Samtidig ser vi at både forbrukere, kjøttbransjen og kjøttproduktene har endret seg og tilpasset seg den nye situasjonen, sier Mathisen. - Forbrukerne ønsker et mangfold av varer, og det må kjøttbedriftene klare å levere uten at noen skal føle seg villedet eller lurt.

- I Norge vil nok innføring av en ny bransjeretningslinje, føre til heftige diskusjoner, der produktutvikling og mangfold settes opp imot tradisjon. Det blir i så fall en krevende øvelse i å få ketchup tilbake i flaska, men om en samstemt bransje ønsker det, er det selvfølgelig mulig, sier Mathisen.