Av Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm. direktør i KLF

To år med pandemi ga oss et rekordsalg av kjøtt. Det er antydet at dagligvarehandelen økte salget med sju til åtte prosent. Alt som var på reguleringslagre av kjøtt forsvant. I tillegg ble importen av helt slakt rekordstor; fra en situasjon der det knapt hadde blitt importert gris til at 12–13 000 tonn ble tatt inn.

Situasjonen for eggprodusentene løste seg imidlertid ikke. Salgsveksten i markedet ble mindre enn for kjøtt; kanskje er det snakk om fire til fem prosent «pandemi-effekt». Til tross for noe pandemieffekt, har overproduksjonen i eggsektoren vært stor. For å dekke kostnadene til gjennomføring av reguleringstiltakene, har norske eggbønder betalt ganske mange millioner kroner for å hindre eller fjerne overskudd:

• Det er sendt 400 tonn egg til dyrefôr – det koster fort noen og tyve kroner kiloen
• Industrien har fått kjøpe 400 tonn egg billig. Det kostet åtte til ti kroner kiloen, men hindret samtidig at det ble importert rimelige egg. Import ville ha økt behovet for å regulere vekk norske egg. Med andre ord et kinderegg.
• Det er gjennomført førtidsslakting som har hindret produksjon av et par tusen tonn egg – til en pris av sannsynligvis sju til ni kroner kiloen.

Alle ønsker jo markedsbalanse og å gjennomføre slike reguleringstiltak er noe absolutt alle ønsker at norsk landbruk skulle klart seg uten! Regulering koster mye penger og en del reguleringstiltak er i konflikt med den etikk- og bærekraftstenkingen bønder og bedrifter i verdikjeden for mat ønsker å assosieres med. Overproduksjon presser også marginer i alle ledd og påvirker konkurransekraften og muligheten for en langsiktig lønnsomhet i næringen.

Høsten 2022 blir spennende for kjøtt-produsentene og slakteriene! Pr. uke 36 har det så smått kommet noe storfeslakt på regulering, og litt lam/gris i tillegg. Alt som legges på lager i slaktesesongen – regulerings- eller kommersielt lager – skal etter hvert ut i det norske forbrukermarkedet. Så at noe lagres på høsten, er nødvendig og bra.

Når slakteriene og skjærebedriftene egger inn kjøtt på sine kommersielle lagre, dekker slakteriet alle kostnadene. Slaktet skjæres ned, det som kan selges med en gang selges eller bearbeides til ferdig produkt. Stykningsdeler og sorteringer som er igjen fryses. Nesten alt som skal på reguleringslager, må fryses inn som hele slakt. Da påløper kostnader til transport, innfrysing, tining, svinn, samt redusert slakteverdi fordi bruksområdene av kjøttet blir færre. Den reduserte slakteverdien kommer til uttrykk med at slaktene selges med et «frysefradrag», gjerne på 15 prosent. Alle kostnadene dekkes av bøndene selv gjennom omsetningsavgiften.

I flere år har vi sett at flere private slakterier og nedskjæringsbedrifter har tatt unna store ekstramengder med ferskt slakt for hindre at de legges på reguleringslager. Bedriftene har av ulike årsaker valgt å ta kostnaden med å fryse inn på sine kommersielle lagre.

Litt av forklaringen fikk jeg da en av de som skjærer sa at de hadde dårligere lønnsomhet med å skjære slakt med 15 prosent frysefradrag, enn ferske. Og at han framover kanskje måtte tenke seg om når det gjaldt å kjøpe frosne slakt.Men når det først ligger slakt på reguleringslager, viser historien at det er de private bedriftene som til nå har sørget for å tømme dem.

Med dagens strømpriser har enkelte grønnsakprodusenter følt seg tvunget til å pløye ned avlingene. Å holde kjølelagrene gående blir altfor dyrt. Utsiktene til kostbar innfrysing av kjøtt av alle slag i høst er stor. Salget til forbruker har bremset mye opp, folk er usikre på egen økonomi framover og prishoppet i butikkene er merkbart. Når frossent fårikålkjøtt fra 2021 i dag selges for 89 kr/kg i butikkene, er det kanskje et tegn på at det etableres et høyere «bunnprisnivå» for enkelte volumprodukter som handelen hittil har markedsført tungt.

Dyrene som står på bås eller er på beite skal bli til mat! Samspillet mellom deg som bonde og slakteriet som varemottaker, har stor betydning både for kostnaden med å balansere markedet og hvor mye bøndene skal betale i omsetningsavgift.

• Samarbeid om å få «passe» tilførsel til markedet til riktig tid og å regulere på bås om mulig, er viktig.
• Jo større andel av den norske produksjonen som går til de private, jo mindre sannsynlig er det at omsetningsavgiften øker.
• Å unngå unødvendig transport av dyr og slakt gjennom å levere dyrene til slakting hos de varemottakerne som i utgangspunktet har underdekning, når det er mulig og de har behov, vil hjelpe.
• At vi sammen snakker «opp og fram» alle bønder, slakterier og hele foredlingsindustrien bidrar til at vi gjør (kjøtt)kaka større i stedet for det evige fokuset på markedsandeler.

God høst!