Mat og politikk
Det nye politiske flertallet i Oslo kommune har bestemt at det skal serveres kjøttfrie skolemåltider og at eldre på kommunale institusjoner i Oslo skal få halvparten så mye kjøtt på menyen framover. Sirin Hellevin Stav (MDG)grunngir i et intervju at det er «konsensus blant alle fagfolk om at et mer plantebasert kosthold er bedre for helsa, dyra og miljøet». Det stemmer ikke. Tvert imot er det faglige grunnlaget tynt og diskutabelt.
Oslo kommunes nye «kjøttfrie» ambisjoner er basert på EAT-Lancet-dietten, The planetary Health Diet. En gjennomgang av rapporten viser at den har en rekke metodologiske svakheter. Rapporten sier f.eks. ikke noe om alle forskningsfunn som er utelatt fra utredningen. Den oppgir heller ikke at EAT-Lancets diett har et optimalt kaloriinnhold, mens sammenligningsgrunnlaget i dagens kosthold har store utfordringer med både for høyt kaloriinntak og sult.
Norsk landbruk generelt og norsk egg- og kjøttproduksjon må og skal ta ansvar for å redusere klimagassutslipp fra produksjonen. Men at klimaproblemer og kostholdsutfordringer handler om norsk egg og kjøtt alene er en sterk overforenkling. De virkelige problemene går på overforbruk, matsvinn og usunn livsstil. Ikke kjøtt i seg selv.
Observasjonsstudier viser at personer som spiser mer enn 500 g ferdig tilberedt rødt kjøtt i uka, har en liten økning i risiko for tarmkreft. Nyere systematiske kunnskapsoppsummeringer vurderer bevisstyrken i forskningen rundt inntak av rødt kjøtt og eventuell risiko for hjerte- og karsykdommer, diabetes 2, kreft og overvekt, som svært svak. Bastante uttalelser om reduksjon av kjøttinntak for helsens skyld er basert på svakt forskningsmessig grunnlag.
– I Norge er det ingen motsetning mellom å spise bærekraftig og å spise kjøtt.
World Cancer Research Fund rapporten fra i fjor spesifiserer at et enkelt næringsmiddel verken har skylden for god eller dårlig helse. Det gjelder også rødt kjøtt. Det er ingen veletablert dokumentasjon om helserisiko ved moderat inntak av rødt kjøtt. Det forskningen derimot er enig om er at et variert kosthold og en aktiv livsstil er det viktigste for å oppnå god helse.
Men hva med miljøperspektivet? Her til lands konkurrerer husdyrproduksjon i liten grad med dyrking av korn og andre plantevekster, og vi har lite landbruksareal som kan brukes til korn, frukt eller grønnsaker. 1 prosent av vårt samlede areal er egnet til å dyrke krevende vekster som korn og andre proteinvekster, mens 45 prosent av vårt areal er egnet til beite. I den virkelige verden er norsk husdyrproduksjon en verdifull og bærekraftig måte å lage mat på.
I tillegg er bærekraft mer enn klimagassutslipp. Det handler også om biologisk mangfold, bærekraftig bruk av ressurser, lagring av karbon og det å redusere presset på verdens matproduksjon. Skal vi produsere så mye mat som mulig i Norge, i tråd med oppfordringen fra FNs klimapanel, må vi ta i bruk så mye av landområdene våre til matproduksjon som mulig. Derfor er det ingen motsetning mellom å spise bærekraftig og å spise kjøtt.
