– Interessant og nyttig å møte folk i næringen

– Matproduksjon er en av våre aller viktigste verdikjeder og matindustrien er svært viktig for å sikre avsetning og videreforedling av landbrukets produkter i hele landet. Matindustrien er dermed også… Les mer

– Matproduksjon er en av våre aller viktigste verdikjeder og matindustrien er svært viktig for å sikre avsetning og videreforedling av landbrukets produkter i hele landet. Matindustrien er dermed også en viktig del av norsk matsikkerhet og beredskap.

Det fastslår statssekretær Wenche Westberg i Landbruks- og matdepartementet. Hun kommer til KLFs ERFA-samling i forbindelse med KLF-landsmøtet i juni, og ser frem til å møte kjøtt- og eggbransjens folk.

Lytter til innspill

– Hvordan blir det å møte et tverrsnitt av norsk kjøttbransje på denne samlingen?
– Det er alltid interessant og nyttig å møte folk i næringen. Det gir oss viktig kunnskap og innspill som vi kan ta med oss i vårt arbeid i departementet.

– Hva tenker du om konkurranseklimaet mellom samvirke og privat bransje i kjøttsektoren?
– Jeg mener et sterkt og velfungerende samvirke er en av bærebjelkene i den norske jordbruksmodellen og samvirket er jo i høyeste grad også privat eid. Men en miks av store konsern og små og mellomstore bedrifter er viktig for å kunne ha produksjon spredd over hele landet. Det er også viktig for å ivareta forbrukernes ønske om variasjon og for å tilby lokalproduserte håndverks-
produkter.

Nye kostholdsråd

– Hvordan ser dupå utforinger knyttet til de nye kostholdsrådene som er på gang?
– Regjeringen må ivareta mange hensyn når de utformer sin politikk. Folkehelse er helt klart et viktig hensyn, men vi må også ha mat for å kunne leve, og den maten må produseres et sted. I arbeidet med de nye nordiske kostholdsrådene, lå det inne et oppdrag om å vurdere kostrådene i et bærekraftperspektiv. I rapporten har man avgrenset bærekraft til kun å vurdere miljøeffektene av maten. Bærekraft omfatter langt mer enn bare klima og miljø. Man skal også legge vekt på økonomisk og sosial bærekraft, og finne en god balanse mellom disse. Aspekter som jordbruksmetoder, matproduksjon, import av matvarer og selvforsyningsgrad er politiske vurderinger som må gjøres i hvert enkelt land.

– Har tatt grep

– Har du synspunkter på konkurranse (eller mangelen på sådan) i dagligvaresektoren og hva mener du om nivået på matpriser her i landet?
– Konkurranse i dagligvaremarkedet er et svært viktig område for regjeringen og vi har satt i gang en rekke tiltak. Andelen EMV har økt og er særlig stor på en del kjøttvarer. Det kan være problematisk og kan påvirke konkurransen når dagligvarekjedene sitter på flere sider av bordet og kontrollerer en stadig større del av verdikjeden. Derfor har vi startet et viktig utredningsarbeid for å se på virkningen av EMV i dagligvarebransjen.

Økning i matprisene er krevende for husholdningene, særlig fordi den kommer sammen med annen kostnadsvekst og svekket kjøpekraft. Regjeringen har tatt flere initiativer for å styrke konkurransen i dagligvarebransjen. Av hensyn til personer og familier med lavinntekt, har regjeringen også gjort mye gjennom landbrukspolitikken for å redusere presset på matprisene, blant annet ved at veldig mye av den ekstraordinære kostnadsveksten i matproduksjonen ble kompensert med budsjettstøtte i jordbruksoppgjøret 2022 og ved å innføre en strømstøtteordning for jordbruks- og veksthusnæringen. Grepene i jordbrukspolitikken gjør at mindre deler av kostnadsøkningen må tas ut i markedet og regjeringens tiltak har bidratt til at veksten i matprisene i Norge er lavere enn i landene rundt oss.

Har ikke grensehandlet

– Og hva med grensehandelen?
– Grensehandel foregår ved de fleste landegrenser. Jeg har selv vokst opp ti minutter fra Svinesund. Besteforeldrene mine drev dagligvarebutikk rett ved svenskegrensen – på en tid der det var grensehandel motsatt vei. Fenomenet er med andre ord ikke akkurat ukjent for meg. Dog har jeg aldri selv grensehandlet og for meg er verdien av lokalt næringsliv og nasjonal matproduksjon svært viktig, fastslår Wenche Westberg som understreker at regjeringen har store ambisjoner i landbrukspolitikken og det hun kaller et ambisiøst inntektsmål for næringen.

– Målsettingen er å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Når inntektene i jordbruket skal løftes må vi også ta hensyn til markedet og at norsk mat må være konkurransedyktig i møtet med grensehandel og import innenfor tollvernet, avslutter Westberg.

Siste saker