Medisinbruk

Slik forklarer Erik Martiniussen de store dødstallene i Italia og hvorfor han tror Norge vil klare seg bedre gjennom pandemien. Den lave medisinbruken hos norske kjøttprodusenter gir langt mindre problemer med motstandsdyktige – resistente – bakterier.

Martiniussen er journalist i Teknisk Ukeblad til vanlig, men helt i starten på koronaepidemien ga han ut boken Krigen mot bakteriene. Timingen var tilfeldig – han har arbeidet med boken i fem år.

– Den tar for seg alt som har med forholdet mellom bakterier, mennesker og dyr å gjøre. Det vi undervurderer, er hvor fundamentalt antibiotika er for hele helsesektoren. Alt det settes på spill nå, sier han.

– Det som pågår med koronaen nå, får veldig mye oppmerksomhet. Om et år kan vi fort ha en vaksine mot dette, mens antibiotikaresistensen er noe vi vil slite med i hundre år. Det er en snikende trussel, ifølge Martiniussen.

Bakterier

Han peker på hvordan noen forklarer dødstallene i Italia med den høye alderen i befolkningen. Selv snakker han heller om hvordan viruset er farlig nok i seg selv til at det kan ta livet av folk, men at helsevesenet skal være i stand til å redde de fleste intensivpasientene.

– Luftveisinfeksjoner av virus svekker immunforsvaret slik at bakterier lettere kan angripe. Det er vanlig også for virus som forårsaker influensa eller forkjølelse. Koronaviruset Covid-19 skiller seg fra den vanlige sesonginfluensaen ved at flere av pasientene utvikler lungebetennelse, skriver Martiniussen i en kronikk i Aftenposten. Den har vakt oppsikt.

Han forklarer hvordan alvorlige tilfeller behandles med kunstig oksygen for å hjelpe immunforsvaret med å slå viruset tilbake. For å sikre at intensivpasientene ikke drar på seg en bakteriell infeksjon i tillegg, får de da ofte antibiotika. Den virker ikke på viruset, men den slår ut bakteriene som kan angripe mens pasienten ligger i respirator.

Står imot antibiotika

I Kina har forskerne funnet ut at over halvparten av pasientene som døde med korona i Wuhan, hadde pådratt seg en bakteriell infeksjon før de døde. I Norge vil det være enkelt å behandle en slik infeksjon med antibiotika.

– Men Italia er det landet i Europa der flest mennesker dør av resistente bakterier. Årlig dør nesten 11 000 pasienter av resistente mikrober. Tilsvarende tall for Norge er 69, fastslår Martiniussen.

Han forklarer det med at italienske leger deler ut nesten dobbelt så mye antibiotika som norske, men først og fremst med kjøttproduksjonen: – Tonnevis av viktige medisiner går rett inn i en svulmende svineproduksjon i landet som produserer ti millioner svin i året, sier han. Den delen av Italia som ble først og hardest rammet av koronadødsfallene, er også den delen av Italia der svineproduksjonen er størst. Utviklingen i Spania tyder på at forklaringen stemmer, mener han.

Medisinkultur

Erik Martiniussen har i forbindelse med boken sin, besøkt blant annet Storbritannia for å snakke med kjøttprodusentene der.

– EU har vedtatt det ene og det andre forbudet. Likevel fortsetter enkelte land. De kaller det «gruppebehandling» for å slippe unna forbudene. Egentlig skal de ikke gi antibiotika forebyggende i fôret, men de gjør det rutinemessig. Veterinærene har sagt at det er nødvendig. Det er blitt en tradisjon, og det har bygd seg opp en kultur for at det er greit og helt i orden å bruke det. Dette er veldig tunge prosesser å få snudd, konstaterer han.

90 ganger så mye

Norge og Sverige skiller seg ut i Europa med langt lavere antibiotikabruk enn resten av verdensdelen. Ifølge det europeiske smittevernbyrået ECDC brukes det 3,8 milligram antibiotika pr. kilo kjøtt i Norge. I Sverige er tallet 13,5 milligram, i Danmark 44,1 og i Italia 341 milligram pr. kilo.

Nå håper forfatteren at det som skjer, vil gjøre at norske kjøttprodusenter kommer styrket ut på den andre siden.

– Vi har hatt en diskusjon om at vi må tenke på klimaavtrykket på kjøtt, men det har ikke vært noen diskusjon om hvordan kjøttet produseres. Både det at det er lokalprodusert og det at man bruker så lite antibiotika i Norge, taler for å kjøpe norske råvarer, sier Erik Martiniussen.