– Meningsløst å redusere kjøttproduksjonen i Norge
– Det er meningsløst om vi i Norge skal redusere kjøttproduksjonen, for så å importere utenlandsk kjøtt. Vi må derimot framsnakke norsk landbruk og de produksjoner som er mulig å få til i Norge.
– Når vi snakker om produksjon av mat i Norge i dag må vi ha et fornuftig og ikke minst langsiktig perspektiv, sa statssekretær Widar Skogan i Landbruks- og matdepartementet.
Det sa statssekretær Widar Skogan (KrF) i Landbruks- og matdepartementet da han nylig møtte representanter for norske slakterier og foredlingsbedrifter. Anledningen var Kiel-konferansen som Norsk Kjøtthandel (NK) arrangerer i samarbeid med Kjøtt og Fjørfebransjen Landsforbund (KLF). Skogan er tidligere melke- og sauebonde fra Troms og følger norske bønder og norsk kjøttbransje tett både i forbindelse med dyrevelferd, klima, men også norsk selvforsyningsgrad.
Sunn fornuft
Hans hovedpoeng er at kjøtt er en viktig del av vårt norske kosthold og skal fortsatt være det. Klimautfordringer rokker ikke ved det!
– Når vi snakker om produksjon av mat i Norge i dag må vi ha et fornuftig og ikke minst langsiktig perspektiv. I dag står vi i global sammenheng overfor to store utfordringer: En klode i klimamessig ubalanse og tilgangen på mat. Denne må økes med 60 prosent de neste årene om verdens befolkning skal bli mette. Derfor må landbruket bidra på en klimasmart måte – uten redusert produksjon, sa Skogan.
Høy selvforsyningsgrad
Han minnet om at 11 prosent av verdens befolkning er rammet av sult.
– Ikke rart da at FN oppfordrer alle land på kloden om å ta i bruk alle ressurser for å øke matproduksjonen. Høy selvforsyningsgrad er viktig og blir stadig viktigere. Her i Norge har vi heldigvis høy selvforsyningsgrad på kjøtt og det skal vi fortsatt ha. Norsk matproduksjon har redusert klimautslippene gjennom mange tiår, blant annet som følge av at antallet melkekyr er halvert i løpet av få år. Derfor er det feil å gi drøvtyggende dyr skylden for all elendighet i forbindelse med CO2-utslipp, påpekte Widar Skogan.
Typisk «gressland»
Han minnet på at Norge er et typisk «gress-land» og at vi som nasjon må forholde oss til dette faktum i forbindelse med utformingen både av mat- og klimapolitikk.
Kun tre prosent av landarealet i Norge er mulig å bruke til landbruksrelatert produksjon. Bare rundt en tredjedel av dette begrensede arealet, er mulig å bruke til dyrking av grønnsaker, frukt og korn med tanke på menneskemat. Da sier det seg selv at vi må benytte ressursene på en klok måte, fastslo statssekretæren i Landbruks og matdepartementet.
