– Mer enn opplæring, programmer og prosesser
Det har kommet et nytt begrep i kvalitetsverden for næringsmiddelbedriftene: Mattrygghetskultur. Fagsjef for kvalitet og mattrygghet i KLF, Christiane Hoffmann, forklarer konseptet nærmere.
– Mattrygghetskultur handler om hvordan alle i en organisasjon tenker og handler i sin daglige jobb for å sikre at maten de lager eller serverer er trygg, påpeker Christiane Hoffmann. (Arkivfoto)
– Det har skjedd mye i kvalitetsverden i de siste årene. Bedriftene har implementert HACCP, jobbet med sårbarhetsanalyser og utført trusselvurderinger. Nå stilles det nye krav om å etterleve mattrygghetskultur. Det er ikke bare Codex Alimentarius Commission (Codex) og ulike sertifiseringer (som for eksempel FSSC eller BRC) som krever det, men snart også norsk regelverk og næringsmiddelhygieneforordningen (EF) nr. 852/2004 som får et eget kapittel om mattrygghetskultur, understreker Hoffmann.
Skape stolthet
– Kan du forklare hva mattrygghetskultur faktisk betyr?
– Mattrygghetskultur er et litt svevende begrep. Det handler om hvordan alle i en organisasjon tenker og handler i sin daglige jobb for å sikre at maten de lager eller serverer er trygg. Og alle betyr absolutt alle: eiere, ledere og ansatte. Kulturen er måten man gjør ting på, og her skal man skape stolthet rundt å produsere trygg mat. Dermed blir mattrygghet løftet til topps og gitt høyeste prioritet.
Mer enn opplæring
– Men hva betyr dette i hverdagen til en matbedrift?
– Mattrygghetskultur er mer enn opplæring, programmer og prosesser. Det handler om holdning, oppfatninger og adferd! Alle skal være bevist over hvorfor de gjør det de gjør og hvordan det sikrer mattryggheten. Så det handler om det som skjer når ingen ser på. Man skal forstå viktigheten av å lage trygg mat og forplikte seg til å gjøre det som trengs, hver gang.
Kontinuerlig forbedring
– Hvem har ansvar for å skape mattrygghetskultur?
– Mattrygghetskulturen når man gjennom kontinuerlig forbedring. Selv små skritt kan gjøre en stor forskjell. Jobben starter på toppen, altså ledelsen, men trenger alles støtte på tvers av virksomheten. Man trenger å endre samtalen fra å være reaktiv (opprydding i etterkant av hendelser) til å være proaktiv. Alle trenger å spørre seg: ‘Hva er mitt ansvar for å sikre at denne maten produseres trygt?’ Dette er først skritt for å endre status quo.
Kultur for mattrygghet
– Hva betyr det for kvalitetslederne?
– Studier har vist at fagfolk på mattrygghetsområdet ofte føler seg isolert og synes det er vanskelig å ha tid til oppgaver utenom vanlig drift, som for eksempel å holde seg oppdatert om farer eller krav. Et stort antall av disse fagpersonene ikler seg mer enn én «hatt» i organisasjonen. Mangel på bevissthet og kultur om mattrygghet resulterer i at mange forskjellige og ikke nødvendigvis relevante oppgaver lander i hendene på disse fagpersonene, og de ender opp med kun å ha tid til å få gjort det grunnleggende innen mattrygghet. Toppledelsen fokuserer ofte på andre områder. Å utvikle bevissthet og kultur for mattrygghet vil hjelpe alle fagfolk innen mattrygghet med å få hjelp til en del av problemene sine.
Skriftlig veiledning
– Og hva betyr det i praksis?
– Den nasjonale forskriften om internkontroll innebærer allerede i dag store deler av de nye kravene. Men det er noe ulik ordlyd og uttrykksmåte som brukes. Skriftlig veiledning angående mattrygghetskultur utarbeides av EU for å øke forståelsen og anvendelsen av begrepet. Det er forventet at Norge adopterer veilederen etter hvert, avslutter fagsjefen for kvalitet og mattrygghet i KLF.
