Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova har i Klimakur 2030 analysert potensialet for å redusere utslipp av klimagasser i ikke-kvotepliktig sektor, og kommet med forslag til tiltak som øker opptaket og reduserer utslipp fra skog og annen arealbruk. Klimakur 2030-pressemelding: Slik kan utslippene kuttes (Miljødirektoratet – 31.01.2020) Rapporten blir et viktig faglig underlag når regjeringen senere i 2020 legger fram en stortingsmelding om hvordan Norge skal nå utslippsmålene for 2030. Rapporten skal nå ut på høring. Regjeringen vil så ta stilling til forslagene og levere en stortingsmelding “Klimaplan for 2030” i løpet av 2020. Mer mat i Norge, men klimasmart Administrerende direktør i KLF, Bjørn-Ole Juul-Hansen ser med interesse på rapporten. - I fremtiden må vi i Norge produsere mer mat, ikke mindre. Dette er også den tydelige anbefalingen fra FN for å kunne møte befolkningsveksten i verden og samtidig nå FNS bærekraftsmål. Rapporten sier at en kostholdsdreining fra rødt kjøtt til vegetabilske produkter og fisk vil gi en samfunnsgevinst og et samlet potensial for utslippsreduksjon på 2-8 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021-2030. - Rapporten peker imidlertid på at dette tiltaket kan ha betydelige, og antakelig negative, tilleggseffekter. Sannsynligheten for å klare å gjennomføre tiltaket vurderes dessuten som middels til liten, sier Juul-Hansen. Det valgte scenariet i rapporten vil gi en reduksjon i produksjonen av ammeku og sau/lam som igjen vil føre til et tap av 5000 norske arbeidsplasser. Juul-Hansen viser i stedet til prosjektet Klimasmart Landbruk, som KLF har vært en del av siden 2018. Gårdsbruk skal kunne bidra til klimakutt ved hjelp av et felles beregningsverktøy. Verktøyet skal gi effektiv og målrettet beslutningsstøtte slik at bonden kan ta gode klimavalg. - Med godt etablerte systemer for data og dokumentasjon i norsk landbruk, har Norge mulighet til å utvikle et slikt beregningsverktøy, som også er anerkjent internasjonalt. Det skjer stadig utvikling av ny teknologi som vil bidra til å redusere landbrukets klimaavtrykk. Sammen med god agronomi og et verktøy som klimasmart landbruk, tror vi landbruket skal kunne redusere CO2-utslippene sine uten at kjøtt- og fjørfeproduksjonen må reduseres, sier Juul-Hansen. Muligheter med mindre matsvinn Klimakur 2030 påpeker at potensialet i redusert matsvinn i Norge er på 1,5 millioner tonn i CO2-kutt. I 2017 inngikk myndighetene og en norsk matbransje en samarbeidsavtale om redusert matsvinn. Målet med avtalen er å halvere matsvinnet i Norge innen 2030, i tråd med FNs bærekraftmål. I rapporten Samfunnsøkonomisk analyse av halvering av matsvinn i henhold til bransjeavtalen om redusert matsvinn, er de ulike tiltakene som ligger til grunn for bransjeavtalen vurdert. Norge som foregangsland? - Som statssekretær Widar Skogan sier ved overleveringen av rapporten, så må tilgangen på norskprodusert mat øke med 60 prosent innen 2050. Det må produseres mer mat, ikke nødvendigvis mindre kjøtt, men på en klimasmart måte. Vi kan ikke flytte kjøttproduksjonen til andre land som har høyere utslipp. Utslippet bak et kjøttstykke fra Norge er en tredel sammenlignet med et kjøttstykke importert fra Sør-Amerika. - Norge kan bli et internasjonalt foregangsland innen klimasmart matproduksjon. Det er viktig for oss at beslutningstakerne ser at det å flytte produksjon av norsk mat til andre land med høyere utslipp ikke er veien å gå. I tillegg til å jobbe med reduksjon av klimagasser, må vi også tenke matsikkerhet og bærekraft i Norge, sier Juul-Hansen.