Mer ringorm hos storfe i Rogaland

De siste fire årene har det vært en økning av antall tilfeller av ringorm hos storfe i Rogaland. Både produsentene, næringsorganisasjonene og forvaltningen legger stor innsats i å stoppe utbruddet…. Les mer

De siste fire årene har det vært en økning av antall tilfeller av ringorm hos storfe i Rogaland. Både produsentene, næringsorganisasjonene og forvaltningen legger stor innsats i å stoppe utbruddet.

Av Siv Meling

Ringorm er soppinfeksjon i hud og hår som gir ringformede utslett i huden. Storfe kan bli smittet av forskjellige sopparter, men det er kun infeksjon av Trichophyton verrucosum som er en meldepliktig B-sykdom i Norge. Det er ikke en alvorlig sykdom hos storfe, men vi ønsker ikke å ha denne i Norge på grunn av smitte til folk og de store økonomiske konsekvenser for storfenæringen både på grunn av kostnader ved sanering og verditap på norske storfehuder.

Kort om ringorm i Norge

For 40 år siden var ringorm utbredt og et stort problem i Norge. En vellykket bekjempelse ble iverksatt fra sent 1970-tallet, og antall tilfeller sank som følge av systematisk bruk av vaksine. I 2009 var det ingen nye tilfeller og vi antok at sykdommen var nær utryddet.

I Rogaland var det ingen påviste tilfeller mellom 2008 og 2017, men så har det vært en økning fra ett tilfelle i 2018 til henholdsvis 15 og 14 i 2019 og 2020. Så langt i 2021 er ringorm påvist i seks besetninger i Sør-Rogaland.

Smitteveier og diagnostikk

Soppveksten skader hårfibrene og infiserte områder blir hårløse og det dannes skorper. Vanligvis er inkubasjonstiden 10 til 21 dager, men det kan gå flere uker fra smitte til klinisk sykdom. Det kan være utfordrende og vanskelig å oppdage ringormsmitte i en besetning, spesielt hos kjøttfe og dyr ute på beite. Sikker diagnose kan kun settes etter laboratorieundersøkelser.

Soppsporer overlever i flere år i miljøet, og det kan være ukjente smittereservoarer som gir utfordringer i kontroll og bekjempelsesarbeidet.

Kontroll av ringorm

Viktige tiltak for å kontrollere ringorm er tidlig diagnose og å hindre smittespredning mellom besetninger. En må være oppmerksom på hud og hårforandringer og umiddelbart ta prøver for diagnostikk. Egen besetning beskyttes gjennom god smittevernplan.

Direkte og indirekte kontakt mellom storfe er viktige smitteveier. Gode gjerder reduserer beitekontakt til nabobesetninger. Generelt frarådes det å vaksinere friske besetninger, men i utsatte områder kan tiltak som vaksinering og jodvask hindre smitte på fellesbeiter.

Pålagt sanering

Ved livdyrhandel er det viktig med veterinærattest, og eventuelt jodvask og vaksinering. For å hindre indirekte smitte er det viktig at smitteslusen brukes for alle persontrafikk, og at alt felles utstyr vaskes og desinfiseres mellom besetninger.

Ved påvisning av ringorm i en besetning vil Mattilsynet pålegge sanering. Dette inkluderer grundig vask og desinfeksjon for å fjerne smitte, og vaksinering av alle storfe i besetningen i minst tre år. Mattilsynet vil videre kartlegge og utrede smitteveier, og identifisere kontaktbesetninger.

Det er etablert et samarbeid i Rogaland med støtte fra Rogaland fylkeskommune, mellom de lokale slakteriene, lokalt Mattilsyn, Veterinærinstituttet, Rogaland veterinærforening, Rogaland bondelag og Animalia. Prosjektet gjør bekjempelsesarbeidet mer koordinert, overordnet og systematisk.

God samhandling mellom partene, felles strategier og målrettede tiltak er viktige verktøy for å begrense omfanget av utbruddet. Det er lagt vekt på tidlig diagnose, kunnskapsutveksling, tett oppfølging av produsenter, konkrete smittereduserende tiltak, risikovurdering og inndeling av risikosoner i forbindelse med livdyrkjøp og beitebruk.

Siste saker