– Mulig å redusere utslipp uten redusert matproduksjon

– Det er ingen husdyrforskere som benekter at husdyrhold bidrar med utslipp av klimagasser, men forskning viser at det her i landet er fullt mulig å redusere utslipp fra husdyr… Les mer

– Det er ingen husdyrforskere som benekter at husdyrhold bidrar med utslipp av klimagasser, men forskning viser at det her i landet er fullt mulig å redusere utslipp fra husdyr uten å redusere matproduksjonen.

– Det er betydelige forskjeller på hvordan man praktiserer dyrehold i USA og Norge, forklarer Laila Aass, forsker på NMBU.

Det er forsker Laila Aass på NMBU som sier dette til bladet Kjøtt- & Eggprodusenten. Bakgrunnen er konklusjonen til forsker og professor Frank Mitloehner ved University of California. I en film dokumenterer han en betydelig kunnskapsmangel knyttet til klimadebatten rundt kjøtt og kjøttproduksjon.

Stor kunnskapsmangel

– Jeg kan ikke gå god for tallene han presenterer når det gjelder utslipp og miljøbelastning fra husdyrproduksjonen i USA, som har betydelige forskjeller fra den måten vi praktiserer husdyrhold i Norge. Det gjelder også alle andre opplysninger i intervjuet rundt kjøttproduksjon og forbruk i USA.

Når det er sagt så er den kunnskapsmangelen som preger klima/kjøttdebatten i USA som framkommer i intervjuet, i stor grad sammenfallende med det vi som husdyrforskere opplever her i Norge.

Debatten er fortsatt preget av faglig utdaterte rapporter eller misvisende bruk av tall om miljøproblemer knyttet til husdyr, fastslår Aass.

Utilgivelig beregningsfeil

Professor Mitloehner har drevet omfattende forskning rundt utslipp av klimagasser fra husdyr og tiltak for å redusere disse utslippene. En lang publikasjonsliste vitner om stor bredde og betydelig kunnskap om utslipp av klimagasser og annen type luftforurensning, og hvordan dette påvirker miljøet. Han blir i fagkretser karakterisert som en forsker med solid faglig tyngde.

– Mange mener stempelet på drøvtyggeren som klimaversting startet med rapporten Livestock’s Long Shadow fra 2006 fra FAO (FN’s mat- og landbruksorganisasjon). Det er riktig som det hevdes i intervjuet med Frank Mitloehner at rapporten inneholdt en betydelig beregningsfeil som grunnlag for å hevde at global matproduksjon slapp ut mer klimagasser (18 prosent) enn all verdens transport. Mitloehner var den første til å påpeke dette, og forfatteren (dr. Pierre Gerber) måtte innrømme offentlig at beregningene var feil, sier Laila Aass.

Forsker og professor Frank Mitloehner ved University of California.

Sprer feilinformasjon

Og hun fortsetter: – Dette var imidlertid ikke nok til å hindre at rapporten ble flittig brukt i den globale klimadebatten. Mye ny kunnskap har tilkommet siden 2006, men rapporten ligger dessverre fortsatt på nett og bidrar til å spre feilinformasjon. Det gjelder også filmen Cowspiracy, som omtales i intervjuet.

I en ny FAO rapport fra 2013 (Tackling Climate Change through Livestock) med samme forfatter fra FAO var tallene for globale utslipp fra jordbruket redusert til 14,5 prosent. Tall svirrer rundt med andre ord i debatten uten at folk flest vet hva de inneholder. Et godt eksempel på dette er bruken av tall fra FN’s klimapanel (IPCC) sin femte rapport (AR5) som kom i 2014. Her oppgis det at årlige fossile utslipp globalt utgjorde 76 prosent, og AFOLU 24 prosent. Mange, også i Norge, har brukt dette AFOLU-tallet som «bevis» for utslipp fra kjøttproduksjonen, poengterer forskseren fra NMBU.

Misbruk av tall

Saken er at AFOLU står for en samlepott av «A-Agriculture, F-Forests, OLU-Other land Use». FOLU omfatter altså både avskoging/planting og arealbruksendringer, som f.eks. tap av arealer til nedbygging til industri, veier osv. Dersom man leser flere detaljer finner man at ca. halvparten var fra «Agriculture», altså 10–12 prosent av totale globale utslipp.

– Her må man være klar over at dette tallet omfatter utslipp både fra husdyr av alle slag og all planteproduksjon. Eksempelvis er risproduksjon en betydelig kilde, 11 prosent av de globale metanutslippene. Utslippene av metan fra drøvtyggere var i AR5-rapporten beregnet til å utgjøre ca. 40 prosent av utslippene fra «Agriculture», som utgjør ca. 4,5 prosent av totale utslipp på kloden. Et godt eksempel på hvordan tallene i klimadebatten kan misbrukes, understreker Laila Aass.

Lav produktivitet pr. dyr

En FAO-rapport fra 2014 bekrefter også det Mitloehner hevder i intervjuet, at det er store forskjeller i mengde utslipp fra drøvtyggere mellom ulike deler av kloden. Her oppgis at særlig Asia, Nord/Sør-Amerika og Afrika i 2011 samlet stod for 75 prosent av globale utslipp av metan fra drøvtyggere. Kun Europa hadde en nedgang i disse utslippene før 2011 ifølge rapporten.

Hovedårsaken til dette er at husdyrholdet er preget av veldig lav produktivitet pr. dyr. Dette gjør at det trengs flere dyr for å få ønsket produksjon av egg, melk og kjøtt, og dermed blir det større utslipp. Dette var også vist i rapporten Tackling Climate Change through Livestock. Årsakene til dette er blant annet husdyrsykdommer, dårlig stell og fôring av dyrene, som gjør at produksjonen deres blir lav.

– Realiteten er at rundt 85 prosent av jordbruket globalt vannes av naturlig nedbør – altså regn.

Irrelevant problemstilling

Flere andre påstander om negative effekter knyttet til husdyrproduksjon tas opp i intervjuet med Mitloehner. Det store vannforbruket pr. kg kjøtt i forhold til plantebasert mat er ett eksempel. Realiteten er at rundt 85 prosent av jordbruket globalt vannes av naturlig nedbør – altså regn. Dette bekreftes også i EAT-Lancet rapporten. Overforbruk av grunnvann og tørkeproblematikk globalt er i stor grad knyttet til produksjon av matplanter, som grønnsaker, nøtter og lignende. I Norge er det i hovedsak grønnsaksarealene som vannes ved behov, ikke beitene til husdyr. Å snakke om 15–16 000 liter vann pr. kg kjøtt produsert i Norge er derfor en irrelevant problemstilling.

En annen påstand er at husdyra konkurrerer i menneskets matfat. Mitloehner påpeker at husdyrene, og særlig drøvtyggerne, i stor grad utnytter restavfall fra matproduksjonen som mennesker ikke kan spise. Han refererer her til analyser fra forskere i FAO som beregnet at ca. 86 prosent av fôret til husdyr globalt er denne typen avfall.

Siste saker