Mye gris i Spania truer miljø og grunnvann

Mye gris i Spania truer miljø og grunnvann Mens norsk svinekjøtt blir liggende på lager, klarer ikke spanske bønder å levere nok skinke. Det til tross for at det nå… Les mer

Mye gris i Spania truer miljø og grunnvann

Mens norsk svinekjøtt blir liggende på lager, klarer ikke spanske bønder å levere nok skinke. Det til tross for at det nå er blitt så mange griser i Spania at de er blitt en miljøtrussel.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Grisene i Spania overgår for første gang antallet mennesker i landet, viser tall fra spanske miljømyndigheter. Det er nå 50 millioner griser. Det er 3,5 millioner mer enn det er mennesker i landet.

Tallene viser en økning på om lag 9 millioner griser siden 2013. Økningen gjør at husdyrhold er blitt den fjerde største bidragsyteren til klimagassutslipp i Spania, etter transport, elektrisitetsproduksjon og industri.

Samtidig bruker svineproduksjon enorme mengder vann, i et land som ofte rammes av tørke. Hver gris bruker om lag 15 liter vann om dagen, skriver The Guardian. Det er mer vann enn byene Zaragoza, Sevilla og Alicante til sammen. Nitrater fra grisenes avføring har også begynt å forurense grunnvannet, sier miljøvernere.

Enorm etterspørsel etter skinke

Svinekjøttindustrien har dessuten blitt rammet av en serie matsikkerhetsskandaler. Etter at en kunde returnerte en markspist skinke til en butikk i den franske supermarkedkjeden Carrefour, avdekket politiet et nettverk av skruppelløse leverandører og mer enn 50 tonn skinke som skulle destrueres, men som i stedet ble merket med ny utløpsdato.

Svinekjøtt fra Spania har fått et dårlig rykte, særlig produksjonen av den svært ettertraktede ibérico-skinken. For å kvalifisere som ibérico-skinke, må det komme fra ekte, sort iberisk gris, som tilbringer de siste månedene av sitt liv i skogen der de beiter på eikenøtter. Kjøttet må deretter lagres i minst 36 måneder.

Norge har vi 1,5 millioner slaktegris. I midten av juni lå 5279 tonn svinekjøtt på lager. Det er 4000 tonn mer enn ved årsskiftet.

Grunnen er effektivisering hos grisebøndene, samtidig som salget har stagnert. Etter at eksportstøtten forsvant, og siden svin er dyrere i Norge enn i våre naboland, er det heller ikke aktuelt å eksportere det vi ikke selv klarer å forbruke.

En norsk gris spiser 80 kilo mindre fôr for å oppnå ønsket slaktevekt, enn den gjorde for 50 år siden.

– Ingen andre land har avlet frem en så fôreffektiv gris som det vi har i Norge, skryter Eli Gjerlaug Enger, som er svinebonde og forsker hos Norsvin.

Siste saker