- KLF ønsker høy selvforsyningsgrad, landbruk i hele landet og bønder med en sterk økonomi. Årets jordbruksoppgjør blir det viktigste og mest interessant på flere tiår.
Det sier Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm. direktør i KLF.
- Sannsynligvis må vi helt tilbake til Gunhild Øyangens tid som landbruksminister for å finne like høy temperatur i forkant av forhandlingene. Men da med motsatt fortegn; denne gangen venter vi alle at avtalepartene både vil og kan levere på betydelig inntekstvekst for landbruket.
Han påpeker at regjeringen har så langt fulgt opp Hurdalserklæringen med å innfri bøndenes tilleggskrav i jordbruksforhandlingene, etablert en strømstøtteordning, åpnet for ekstraordinære prisøkninger samt lovet kompensasjon for økte gjødselpriser.
- Alt ligger til rette for at en betydelig del av inntektsgapet tettes ved årets oppgjør. At hele jobben blir gjort i denne stortingsperioden er forventningene KLF har til jordbrukets avtaleparter.
KLF har over tid argumentert for at hele verdikjeden for norsk mat er avhengig av en stor matproduksjon.
- For medlemmene våre som henter egg eller dyr til slakt, er det en avgjørende forutsetning at bøndene har en økonomi som gjør det interessant å holde på. Å arbeide for en høy selvforsyningsgrad og et omfattende landbruk i hele landet med sterk økonomi, er derfor et naturlig og et selvsagt moment på KLFs arbeidsagenda.
- Våre medlemmer bidrar med sin del av jobben med å tilby de beste betalingsbetingelsene til bøndene. Avtalepartene bør nå følge opp med nødvendige og tilstrekkelig bidrag over budsjettet, sier Juul-Hansen.
Det regjeringsoppnevnte «Inntektsutvalget» skal levere en NOU innen 1. juli 2022. Utvalget skal beskrive omfanget av inntektsgapet og KLF håper at en gjennom arbeidet får vite mer om hvordan det er mulig å realisere inntektsløftet.
- Mer og bedre kunnskap om hvilket handlingsrom vi har for å hente mer inntekt fra markedet trengs før vi kan si noe sikkert om fordelingen mellom markedsinntekter og statsbudsjett.
Til årets forhandlinger vurderer derfor KLF det som vanskelig å gå i detaljer rundt priser og justeringer av tilskuddssatser. KLF gir derfor denne gangen en uttalelse med mer fokus på de overordnede spørsmålene, spesielt løftes det at:
- Inntektsgapet skal tettes – må være sluttført i denne stortingsperioden
- Kostnader til ulike bransjetiltak som belastes enkeltbonden, bør i stedet dekkes som et spleiselag med avtalemidler
- Nødvendige midler til bygg mv må stilles til rådighet
- Importvernet – øke markedsrommet for norsk produksjon gjennom bedre «samspill» mellom importert og norsk råvare
- Markedsregulering – avgjørende å endre organiseringen av reguleringen for å lykkes. Det trengs et helt annet samarbeid i bransjen.
