HolosNorBeef

Gårdsmodellen HolosNorBeef har blitt utviklet som en del av en doktorgrad ved Institutt for Husdyr- og Akvakulturvitenskap (NMBU), for å beregne nivå og variasjon i utslipp av klimagasser fra ammekuproduksjon under norske forhold (se mer i TYRmagasinet 1 – 2018). Modellen er basert på godkjente metoder fra FNs klimapanel (IPCC) og er basert på to andre gårdsmodeller; HolosNor (norsk modell for beregning av klimagassutslipp fra kombinert melk- og kjøttproduksjon) og BEEFGEM (irsk ammekumodell).

HolosNorBeef er en gårdsmodell med årlige tidssteg og beregner gårdens netto klimagassutslipp. Modellen beregner direkte utslipp av metan, lystgass og karbondioksid fra husdyrproduksjonen og indirekte utslipp knyttet til driftsmidler brukt på gården, i tillegg til lagring eller tap av karbon i jord. Modellen ser hele gården som et system og krever detaljert informasjon om blant annet vekt ved ulik alder, tilvekst, slaktealder, antall dyr i hver kategori (kyr, kviger, slakteokser), fôrkvalitet og energiinnhold, bruk av kraftfôr, gjødselhåndtering, areal og avling (gras og korn), management, jordsmonns- og værdata på gårdsnivå, produksjonsresultater, forbruk av kunstgjødsel, spredning av husdyrgjødsel, bruk av strøm, plantevernmidler, drivstoff etc.

Klimagassutslipp fra norske gjennomsnittsbesetninger

Beregninger av klimagassutslipp basert på gjennomsnittsbesetninger av lett og tung rase fra Storfekøttkontrollen i to ulike geografiske lokaliteter (A og B) viser at kjøttproduksjon under norske produksjonsforhold har utslipp av samme størrelsesorden som de andre nordiske landene. Bruk av driftsmidler i de to lokalitetene er basert på Driftsgranskningene fra 2015 og gjenspeiler et gjennomsnittlig ressursgrunnlag for områdene. Tabell 1 viser en oversikt over faktorer som kan påvirke utslippene fra produksjonen fra lett og tung rase og viser at tung rase generelt er tyngre og når slaktevekt ved en tidligere alder sammenliknet med lett rase. Tung rase produserer også mer kjøtt enn lett rase

Tabell 2 viser en oversikt over besetningsstørrelse og bruk av driftsmidler i de to ulike lokalitetene. Lokalitetene er ulike både med tanke på ressursgrunnlag, avlinger og bruk av driftsmidler. Lokasjon A har større arealer for kornproduksjon, større avlinger og bruk av diesel og plantevernmidler.

Beite har flere fordeler

Utslippene fra gjennomsnittsbesetninger av lett og tung rase er henholdsvis 26–28 og 24–25 kg CO₂ ekvivalenter pr. kg kjøtt. Totalutslippene fra lettrasebesetninger er lavere enn fra tungrasebesetningene, men når utslippene uttrykkes pr. kg kjøtt blir utslippene noe høyere på grunn av lavere kjøttproduksjon.

Beregninger basert på gjennomsnittsbesetninger tar imidlertid ikke hensyn til variasjon i ressursgrunnlag, ulikt management og rase x miljø samspill som man kan forvente å finne mellom ulike besetninger og raser. Utslippene fra gjennomsnittsbesetninger vil derfor ikke være noen fasit for utslipp fra norsk ammekuproduksjon, men gi en viss pekepinn for utslippsnivået. Gårdsmodellene inkluderer heller ikke bærekraftsaspekter utover klimagassutslipp, noe som er viktig å ta i betraktning i en klimadebatt. Bruk av beite har flere fordeler (eks. reduserte fôrkostnader, økt dyrevelferd, karbonlagring, pleie av kulturlandskap) i tillegg til å bevare biologisk mangfold, samt øke albedoeffekten (se filmen «Kulturlandskap som klimatiltak – Anders Bryn, UiO» produsert av TYR).

Variasjon i klimagassutslipp

HolosNorBeef skal videre benyttes til å beregne nivå og variasjon i utslipp av klimagasser fra norsk ammekuproduksjon ved å bruke reelle data fra norske besetninger. Norske ammekubesetninger har varierende ressursgrunnlag, forskjellig management og produksjonsresultat, noe som trolig vil gi stor variasjon i klimagassutslipp.