I løpet av et års tid vil de norske kostrådene oppdateres. Dette skjer med utgangspunkt i Nordiske næringsstoffanbefalinger (NNR2022). NNR2022 utføres på oppdrag av Nordisk ministerråd og utgjør det vitenskapelige grunnlaget for nasjonale næringsstoffanbefalinger og matvarebaserte kostråd i Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge, samt de baltiske landene.
Av Karianne Spetaas Henriksen, Animalia
I 2019 startet NNR2022 sitt arbeid med å systematisk gjennomgå og oppdatere kunnskap om anbefalinger for 36 næringsstoffer, samt 17 ulike matvaregrupper – og kategorier. Helse er det sentrale i dette arbeidet, men Nordisk Ministerråd ga også NNR i oppdrag å innlemme bærekraft i de nye anbefalingene. Etter omtrent fire år har samtlige kapitler i NNR vært på offentlig høring, i alt 53 kapitler, i tillegg til fem artikler på bærekraft. Rapporten som sammenfatter dette arbeidet, skal presenteres i juni 2023.
NNRs arbeid på ernæring
Animalia har sammen med MatPrat fulgt prosessen og til sammen levert i overkant av 20 høringssvar på næringsstoffer, matvaregrupper og bærekraftsartiklene. Animalia og MatPrat har i sine høringssvar pekt på hvordan NNR legger opp til at næringsbehovet vårt i større grad kan dekkes av plantebasert mat. Dette kan i noen tilfeller være riktig, men der animalske matvarer er gode og viktige kilder til næringsstoffer i kostholdet, bør dette også vektlegges. I stedet er det flere eksempler på at eksperter i NNR-kapitlene heller anbefaler tilskudd, berikning og planteprodukter fremfor å anbefale animalske produkter. Videre er det i kapitlene om kjøtt og egg lagt vekt på hvordan disse matvarene kan øke risikoen for en rekke sykdommer, mens kjøtt og eggs positive bidrag til et sunt kosthold og god helse er i stor grad fraværende.
NNRs arbeid på bærekraft
Det har vært stort engasjement og en offentlig debatt knyttet til de fem bærekraftskapitlene som har vært på høring. NNR har uttalt at bærekraft i stor grad er begrenset til å omhandle miljø og klima, men at sosial og økonomisk bærekraft skal vurderes der det er relevant. En av hovedkonklusjonene i artiklene er at man må redusere forbruket av animalske matvarer i kostholdet. For Norge som nærmest er selvforsynt med animalske varer, og som har dårlige forutsetninger for en betydelig økning av matvekster, kan dette få negative følger for både matsikkerhet og de landbrukspolitiske målene. Flere norske forskningsmiljøer har i sine høringssvar uttrykt at de er skuffet over prosessen og det vitenskapelige nivået til de fem bærekraftsartiklene. Særlig mangler det kunnskap om lokale og nasjonale forhold, ved flere tilfeller gis det anbefalinger og konklusjoner basert på globale tall og forhold som ikke er relevante for Norge. Samtidig er beskrivelsen av husdyr i flere av artiklene ensidig negativ, mens positive sider ignoreres.
Mange av høringssvarene påpeker også at matsikkerhet er et viktig element i et bærekraftig matsystem og bedt om at NNR tar hensyn til det. På et informasjonsmøte 12. januar, uttalte NNR komiteens leder at de verken hadde kompetanse eller økonomi til å inkludere selvforsyning i bærekraftbegrepet. De har også uttalt at det ikke ligger i deres mandat å vurdere matsikkerhet og selvforsyning.
NNRs videre arbeid
Den endelige NNR-rapporten skal etter planen presenteres 20. juni, og deretter sendes til Helsedirektoratet hvor den vil utgjøre det faglige grunnlaget for nye kostråd. NNR har uttalt at hvert enkelt nordiske land har ansvaret for å sette anbefalingene inn i en lokal kontekst. Dette omfatter blant annet lokal matkultur og – tradisjon, matproduksjon, selvforsyning, matsikkerhet og matberedskap, miljø og klima, samt økonomiske og sosiale dimensjoner av bærekraft.
