Nordmenn grensehandler 4,5 kilo kjøtt pr. år
OSLO Grensehandelen av kjøtt er beregnet til 4,5 kg pr. nordmann årlig ifølge 2018-tall fra Helsedirektoratet. Svinekjøtt, storfekjøtt og kylling som er mest populært når det kommer til kjøttslag.
Norske bransjefolk på besøk i en svensk dagligvarebutikk – før koronapandemien.
De største produktene er henholdsvis bacon og kjøttpålegg, kjøtt- og karbonadedeig, samt kyllingfilet. Det er disse produktene, det nå – med stengte grenser- handles mer av i Norge.
Potensiale for norske bønder ut fra volumet som handles i utlandet er stort. KLF antar at kjøttproduksjonen i Norge kunne økt med rundt åtte prosent om grensene var permanent stengt. Det er snakk om tapte inntekter for bøndene på nærmere en milliard norske kroner.
Større vareutvalg
– Det betyr ikke nødvendigvis flere bønder, men kunne ført til at færre bruk blir nedlagt og at det hadde vært mulig å øke produksjonen og robustheten på gårdene der det er mulig.
Grensehandelen er sterkt drevet av forbrukernes ønske om å spare penger, og etterspørselen når grensene har stengt retter seg mot lavpris-varer. Vareutvalget er dess-uten betydelig større i grensehandelsbutikkene, og det er et bredt sortiment av f.eks. kjøttpålegg, fastslår markeds- og administrasjonssjef i KLF, Endre Myhr.
2,1 milliarder
For norsk kjøttforedling er redusert grensehandelen en mulighet for økt volum og bredere sortiment. Verdien for kjøttforedlingsbedrifter er over 2,1 milliarder kroner pr. år
Kjøttsalget i Norge øker kraftig når grensene er stengt og flere nordmenn er hjemme. KLF har spurt et knippe medlemsbedrifter om salget før, under og etter koronastengingen i grensenære områder som Østfold og Narvik. I disse områdene øker salget kraftig, nær 25 prosent mer enn i resten av landet.
Bare fra Sørøst-Norge var det ifølge SSB fire millioner dagsturer til Sverige i 2019. Men grensehandel er noe mange nordmenn som bor langt unna grensen også gjør jevnlig. SSB-tallene viser at det fra Agder/Rogaland og Vestlandet ble gjennomført rundt en halv million dagsturer.
Balansepunkt
– Hva bør myndighetene foreta seg for å opprettholde økt salg i Norge når grensene åpnes igjen?
– Grensehandelen vil være en del av forbrukernes handelsmønster også fremover. Men myndighetene er nødt til å finne et balansepunkt som støtter økt norsk produksjon og foredling. At folk «vil ta seg en tur» er ikke noe vi kan stanse; men avgifter på produkter som blant annet tobakk, snus, alkohol og brus bør vurderes med sikte på at det ikke er så lønnsomt å ta turen, mener Myhr.
Sårbare
– Hva gjør svenskene som følga av koronasituasjonen?
– Sverige har allerede signalisert at de vil satse hardt på oppbygging av eget landbruk. De har lært av koronasituasjonen hvor sårbare de er på forsyningssikkerhet. Vi ser også at svenske forbrukere foretrekker svensk kjøtt om mulig, særlig når svensk er konkurransedyktig mot importert. Dette kan medføre at svensk produksjon styrker sin konkurransekraft, siden en del nordmenn som grensehandler foretrekker svensk kjøtt fremfor kjøtt importert til Sverige.
Kjøttvolumene må ned
– Når grensen åpner igjen, hva er viktigst for norske kjøttbedrifter?
– Norske forbrukere foretrekker også norsk og det er nødvendig at myndighetene støtter opp under norsk produksjon og foredling, slik at vi blir mer konkurransekraftige og kan stabilisere produksjonen på et høyere volum. Det betyr at myndighetene må sørge for at grensehandelen ikke kan være så attraktivt som den har vært, og at volumene for kjøtt må ned, avslutter Endre Myhr.
