– Det er hvert år veldig stor etterspørsel etter fersk ribbe den siste uken før jul, og bransjen har hatt vansker med å skaffe nok. Derfor har det blitt en kvote på import i desember, sa Endre Myhr, markeds- og administrasjonssjef i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund til nrk.no denne uka.
Mangel på norsk ribbe i butikkene – må importere 300 tonn før jul (nrk.no – 18.12.2019)
Norge får etter forhandlinger med EU importere en kvote på 300 tonn for å dekke det norske behovet for fersk ribbe ført jul. Importkvoten på fersk ribbe har kommet på plass etter forhandlinger med EU. Den auksjoneres bort av Landbruksdirektoratet i begynnelsen av hvert år, og importen får skje i tre uker under julesalget.
– Om importen kommer fra nordiske land eller andre EU-land som Tyskland, henger sammen med hva de forskjellige landene har til salgs på dette tidspunktet. Så stiller de ulike norske importørene egne krav til de utenlandske selgerne, sier Myhr. I 2018 kom den ene halvparten fra Sverige og den andre fra Tyskland.
KLF ønsker primært norsk ribbe, men når det ikke er nok, så er det viktigst å sørge for at alle får julemiddagen de vil ha.
– Svært mange forbrukere ønsker ferskt, ikke frossent, og det er begrenset hvor mye ferskt som er tilgjengelig når alle skal ha juleribba samtidig. Da er importkvoten på 300 tonn ribbe i desember en løsning som dekker denne etterspørselen. Alternativet med økt norsk produksjon, som ville gitt et større overskudd av andre stykningsdeler av dyret, ville bonden eller kjøttbransjen ikke være tjent med, sier Myhr.
Han er trygg på at kvaliteten på det importerte kjøttet er god.
– KLF ønsker den utenlandske ribba velkommen, gitt at den norske ferske ribba er i ferd med å bli utsolgt. Forbrukere som ønsker fersk ribbe bør få det hele desember.
Stor forskjell på dyrevelferdsreglene for svin i Norge og EU (landbruk24.no – 18.12.2019)
Myhr ser at dyrevelferden på importkjøtt diskuteres etter NRK-saken tidligere denne uka.
– Jeg ser at klippet som ble sendt i radio ikke gir det detaljerte bildet av dyrevelferdsstatusen og forskjellene i regelverk på Norge og utlandet. Det var ikke det saken handlet om. Norge har strengere regler enn EU på flere områder, sier han og henviser til Animalia og Kjøttes tilstand.
I Kjøttets tilstand fra 2018, kan du lese mer om dyrevelferdsregelverket og forskjellene mellom Norge, Norden og EU. Det er en hel del likheter i regelverket, men også noen klare ulikheter mellom regelverket i Norge og EU. Les kjøttets tilstand fra 2018 her.
