Norske bedrifter har kunnet benytte seg av deler av avtalen siden 1. desember 2021, men fra og med august vil avtalen i sin helhet tre i kraft, skriver Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding.

Etter EU er Storbritannia Norges nest viktigste enkeltmarked. Bare i 2021 eksporterte norske bedrifter varer for nesten 285 milliarder kroner til Storbritannia, mens importen var på om lag 40 milliarder kroner.

Frihandelsavtalen mellom Norge og Storbritannia er svært omfattende og gjelder mange sektorer, og omfatter også handel med landbruksvarer.

Som Nationen skrev i fjor er det gitt kvoter på 100 tonn svinekjøtt og 100 tonn skinke. I tillegg er det gitt 50 tonn ribbe for desember måned når det vanligvis er import. Kvotene er på 120 tonn pølser og 158 tonn fjærfekjøtt.

Det er gitt mindre kvoter på egg, jordbær, såfrø, epler (utenfor norsk sesong), isbergsalat (til industri), potet- og potetprodukter og planter, ifølge Landbruksdepartementet.

– Til tross for offensive krav fra britisk side er det ikke gitt nye kvoter for import av sensitive norske jordbruksvarer som storfekjøtt, sau/lam og meierivarer. Dette er produksjoner som er avgjørende for å nå regjeringens mål om et landbruk over hele landet, sa daværende landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) i en pressemelding i juni i fjor .

Frihandelsavtalen mellom Norge og Storbritannia har nå trådt i kraft.