Bjørn-Ole Juul-Hanse, KLF-direktør
Med en brutal krig på europeisk jord i Ukraina, bekymringer rundt kontinentets framtidige energitilgang og raskt voksende internasjonale priser på matvarer, blir norsk landbruks- og matindustris betydning for matsikkerheten tydeligere enn på lenge. Først og fremst nasjonalt for å sikre mat på bordet i norske hjem og jamenn litt for «omvendt harry-handlende» svensker også. I Norge, hvor nesten to tredjedeler av dyrket mark i praksis kun er egnet for gras og beiting, vil alltid animalske proteiner ha en avgjørende plass i nasjonens matsikkerhet.
Det er derfor overraskende å registrere at en del politikere i dagens situasjon tar til orde for å lempe på importvernet og svekke evnen til nasjonal matsikkerhet. På lands-møtet 24. mars vedtok Høyre nettopp det. De mente dette ville ha minimal betydning for landbruket da en lemping bare skulle gjelde noe få varer i den gode hensikt å øke konkurransen i markedet. Høyre viste til Konkurransetilsynets Dagligvarerapport 2022.
‘Her var det mørkt, sa den blinde merra og stanga øyet i lysbryter›n», synger Øistein Sunde i sangen Det året det var så bratt. Det er vel usikkert om han tenkte på Konkurransetilsynet eller Høyre da han skrev teksten – i så fall er han litt av en spåmann.
Konkurransetilsynet ønsker med sine foreslåtte grep i importvernet at flere aktører innenfor dagligvare og matleverandørindustrien skal strømme til og etablere seg Norge. For å få det til, holder det ikke at de kan ha litt mer kjøtt i lasagnen uten å få toll – det vil nok kreve helt andre og betydelige endringer i importvernet for animalske produkter for at dette skal skje.
Tilsynets analyse av at det er noen «småting» i importvernet som blokkerer konkurransen, som Høyre støtter seg til, er ikke lett å forstå. For det aller meste av det som omsettes i dagligvarehandelen i dag, unntatt animalske produkter, er i praksis uberørt av importvernet. Mer enn to tredjedeler av omsetningen i dagligvarehandelen påvirkes ikke, eller i liten grad, av importvernet.
Alle ‘de store’ europeiske leverandørene som omsetter sine varer gjennom dagligvarehandelen er til stede i Norge. Unntatt de som er leverandører i delen av «hverdagsmat-segmentet» som faller innunder tollvernet, det vil si i all hovedsak de animalske produktene.
En av erfaringene fra Lidls tid i Norge er viktigheten av å kunne ha med egne merkevarer på «hverdagsproduktene». De hadde med seg de aller fleste egne merkevarer på andre matområder og drikkevarer, men dette holdt ikke til å få etablert gode kunderelasjoner. Egne merkevarer på basisprodukter av melk, kjøtt og egg er vesentlig for at utenlandske kjeder skal kunne etablere seg.
Det burde være nok å gjøre for Konkurransetilsynet med å tilrettelegge for rettferdig konkurranse på like vilkår mellom aktørene som allerede er i det norske matmarkedet. De trenger ikke å komme drassende med en bortforklaring om behov for endring av importvernet.
For konkurranse er viktig. Sterk konkurranse er enda bedre. Og det er fullt mulig å tilrettelegge for det selv om råvarene i produktene i hovedsak er norske.
KLF oppfordrer ansvarlige politikere til ikke å drive politikk som reduserer produksjonen og konsumet av produkter som norsk landbruk og matindustri faktisk kan produsere.
Det skal ikke tukles med importvernet nå! Såpass skylder vi framtidige generasjoner.
