Av Ingunn Midttun Godal, adm. direktør i Mattilsynet
Digitalisering berører alle bransjer og landbruket er kanskje den næringen som har kommet lengst i å dele data. Det innebærer utfordringer, men også store muligheter for Mattilsynet og hvordan vi skal føre offentlig kontroll i fremtiden.
15 000 bønder har lyktes med å dele data, og ikke noe annet europeisk land er i nærheten av det samme. Selv kaller de det bondens digitale veinett. Konserndirektør i Sintef, Alexandra Bech Gjørv, uttalte i et intervju med Dagens Perspektiv at «landbruket er den næringen som har kommet lengst med samarbeid og deling av data». Hun ledet ekspertgruppen som på oppdrag fra regjeringen i april i år leverte rapporten Datadeling i næringslivet og har dermed et godt grunnlag for sin vurdering.
Tine-sjef Gunnar Hovland forteller om radikale endringer i sin virksomhet. Over halvparten av norsk melk blir melket av roboter. Data samles inn fra hver enkelt spene automatisk og flere ganger om dagen. Datasettene eksploderer, og det gir et utrolig stort potensial for å skape ny innsikt og kunnskap.
Gjennom offentlig privat samarbeid, OPS Landbruk, samarbeider landbruket, Mattilsynet og andre offentlige aktører for å skape gode, brukerrettede, digitale løsninger i tråd med regjeringens digitaliseringsstrategi.
Et konkret eksempel er prosjektet «Systemstøtte for kjøttkontroll», der Mattilsynet samarbeider med slakteriene. I første omgang legger vi til rette for digital innsamling og deling av informasjon om slaktedyra, som f.eks. sykdomsregistrering, medisinbruk m.m. Dette bidrar til mer presis og lettere tilgjengelig informasjon, både for slakteriene, for Mattilsynet og for bøndene. Slakteriene vil enklere kunne dokumentere nødvendig matkjedeinformasjon til forbrukere og bønder, og vil kunne bruke informasjon fra kjøttkontrollen til å jobbe enda bedre med eget dyrehold for å sikre både dyrehelse og dyrevelferd. Vi ønsker å benytte innsikten til en mer risikobasert og effektiv kontroll.
Mattilsynet må styrke evnen til å motta og å analysere store datamengder som gir økt og mer presis innsikt i regelverksetterlevelsen. Vårt mål på sikt er å lage skreddersydde løsninger som skal bidra til å gjøre det enklere å følge regelverket vi forvalter.
Livet byr også på utfordringer vi ikke ønsker oss, men som det likevel kan komme noe godt ut av. Koronapandemien har tvunget oss til raskt å ta i bruk digitale verktøy og til å finne alternative offentlige kontrollmetoder som følge av smitteverntiltak. Gjennom digitale møteplasser har vi fått en hyppigere og bedre dialog med næringen, som vi alle ønsker å videreføre også etter at koronapandemien er over. Vi har utviklet alternative former for digitale kontrollmetoder, som ikke krever samme fysiske tilstedeværelse. Vi har utfordret våre kreative evner, samtidig som mange kjenner på manglende mestring knyttet til en hverdag som brått ble mer digital.
– Vi har utviklet alternative former for digitale kontrollmetoder, som ikke krever samme fysiske tilstedeværelse.
Hverken Mattilsynet eller landbruket vil bli heldigitalt på kort sikt. Vi vil måtte utvikle, prøve og noen ganger feile, underveis i den digitale revolusjonen som nå foregår.
Jeg er likevel ikke i tvil om at bøndenes evne og vilje til å dele data og næringens og det offentliges ønske om å jobbe sammen for å utvikle gode digitale løsninger, vil bidra til å videreutvikle verdikjedene og den offentlige kontrollen i landbruket i en svært positiv og bærekraftig retning.
