– Nortura bør ikke få overta Steinsland & Co

– Nortura bør ikke få overta Steinsland & Co – Om Nortura får anledning til å overta Steinsland & Co AS, vil det svekke konkurransen i markedet for verpekylling kraftig…. Les mer

– Nortura bør ikke få overta Steinsland & Co

– Om Nortura får anledning til å overta Steinsland & Co AS, vil det svekke konkurransen i markedet for verpekylling kraftig. En overtakelse vil videre svekke konkurransen om eggprodusenter som leverer til eggpakkeriene. I siste instans vil dette kunne medføre høyere forbrukerpriser på egg.

Det fastslår adm. direktør i KLF, Bjørn-Ole Juul-Hansen. Han anbefaler derfor Konkurransetilsynet om ikke å godkjenne oppkjøpet av Steinsland & Co AS.

Stor konkurranse

Markedet for verpekylling består i dag i praksis av to leverandører, Steinsland & Co AS og A & A Salte Kyllingoppdrett AS, med hver sin rase, henholdsvis Lohmann og Dekalb. Markedsfordelingen mellom selskapene er tilnærmet 60–40.

Markedet for mottak av egg fra eggprodusenter har i dag få aktører. Nortura er den desidert største, med ca. 60 prosent av volumet, de private eggpakkeriene vel 30 prosent og direktesalg utgjør ca. sju til ni prosent.

I dag er det stor konkurranse mellom Steinsland og A & A Salte Kyllingoppdrett. Ingen av eggpakkeriene har til nå stilt krav til hvilken rase eller rugeri leverandørene må benytte, men dette har vært opp til bonden. Ved at alle eggproduserende bønder har vært potensielle kunder fra begge rugeriene, har konkurransen vært effektiv til tross for få tilbydere.

– Dersom Nortura får overta Steinsland, er det nærliggende å forvente at de over tid vil stille krav til egne leverandører om bruk av rasen Steinsland tilbyr. Rettigheter styrer i dag hvem som får selge de ulike rasene. Enkle grep vil effektivt kunne styre alle Norturas leverandører av egg, en overgang som sikrer Steinsland sitt produksjonsvolum. Hvorvidt ny eier vil ekskludere ikke-medlemmer fra å få tilgang til Lohmann-rasen vil til enhver tid være gjenstand for vurdering om hva som er en riktig konsernmessig tilpasning for Nortura, forklarer Juul-Hansen.

Kjøpte seg inn

Han peker på at erfaringene fra sammenlignbare situasjoner i markedet for svin, tilsier svekket konkurranse. Innenfor svinenæringen er det fordelaktig å benytte egen rase avlet med fokus på faregenskaper for å øke effektiviteten i produksjonen.

– Nortura sikret seg rettighetene til rasen Duroc på tidlig 90-tall. De nektet bønder som leverte til private slakterier tilgang til denne rasen helt fram til 2017. Det året valgte tre slakterier i den private slakteribransjen å kjøpe seg inn for å sikre adgang til Duroc for de leverandørene som ønsket det. Denne endringen medførte at Nortura kunne få fem millioner i årlige tilskudd fra Omsetningsrådet, noe vi vil anta var en sterkt medvirkende årsak til deres motivasjon for endringen, fastslår KLF-direktøren i høringsuttalelsen som er sendt Konkurransetilsynet.

For å sikre at privatleverende bønder også fikk tilgang til en «farrase», investerte bransjen i felleskap i rasen Hampshire. Dette påførte ifølge Juul-Hansen verdikjeden betydelige merkostnader. Rasen har hele tiden vært tilgjengelig for Nortura sine leverandører, men Nortura har ikke åpnet for at medlemmer kan benytte Hampshire.

Langsiktig perspektiv

Avlsmateriale innenfor husdyr er i stadig utvikling, ikke minst i fjørfesektoren. Det foregår imidlertid ingen avl på fjørfe i Norge.

– Innenfor kyllingsektoren registrerer vi at valg av rase er trukket fram som konkurranseparameter helt fram til forbrukermarkedet. En aktør har valgt å satse på rasen Hubbard og brukt dette aktivt i markedsføringen så lenge rettighetshaver til navnet åpnet for det. Øvrige aktører i kyllingmarkedet har i hovedsak valgt Ross 308.

De to verpehønsrasene Lohmann og Dekalb har også forskjellige egenskaper. Undersøkelser fra Danmark antyder at jo større egg hønene legger, jo mer trøbbel kan de få med innvendig beinstruktur. Det er også foreløpige undersøkelser som antyder at det kan være ulikheter mellom rasene til å beholde riktig fjørdrakt.

KLF er ikke bekymret for at en overtakelse av Steinsland vil ha negativ markedsmessig betydning i det korte perspektivet på tre til fem år. Dette fordi det er ledetid i produksjonen og utskifting av hønene skjer etter 75–80 uker. Det fremstår heller ikke som om det åpenbart er tilrettelagt for at Nortura kan foreta de strategiske endringene i det korte tidsperspektivet. KLF-direktørens bekymring ligger i det langsiktige perspektivet dersom dominerende aktør i verdikjeden for egg, som også er markedsregulator, får kontroll med Steinsland & Co AS.

Fleksibilitet i produsentmiljøet

– Med Norturas rolle som markedsregulator vil konkurransevridningen til egen fordel forsterkes ytterligere dersom de stiller krav om at Norturas produsenter må benytte en bestemt rase. Dersom Nortura oppfatter at de kan benytte rase i sin markedsføring til forbruker som et konkurransefortrinn og pålegger alle medlemmer å bruke denne rasen, blir samtidig egg fra denne rasen også «påtvunget» konkurrenter som benytter forsyningsplikten. Andre eggpakkerier som eventuelt ønsker å benytte en annen rase, vil ikke få samme mulighet til å bruke dette i markedsføring da forsyningspliktegg ikke imøtekommer denne spesifikasjonen. Dette er en konsekvens av landbrukspolitikken og innretningen med å ha en markedsregulator som er overproporsjonal på varemottak fra bøndene og som skal supplere/forsyne konkurrenter/andre aktører ettersom de i sum vil ha underdekning. Dersom det ikke er obligatorisk for Nortura-medlemmer å benytte en bestemt rase, vil det være større fleksibilitet i produsentmiljøet for å tilpasse produksjonen etter kunden/markedet behov, mener Bjørn-Ole Juul- Hansen.

Også Nortura-produsent reagerer på oppkjøpet

Også eggprodusenter til Nortura reagerer på det planlagte oppkjøpet av Steinsland. En av disse er Gurine Seland (bildet) som har levert egg til Nortura i 30 år.

Hun har livdyr fra Salte i sitt hønsehus men har også kjøpt fra Steinsland i en årrekke. Hun etterlyser fakta og innsyn i Norturas strategi knyttet til dette oppkjøpet.

– Dette er rett og slett en elendig ide! Det er viktig at Steinsland & Co er med oss videre, men vi skal ikke være med på eiersiden deres- Det er galskap etter min og mange andre egg produsenters mening. Vi har i dag kun to aktører i markedet på hybrid i Norge til kommersiell produksjon, og de bør kunne konkurrere på like vilkår, mener Seland.

Hun er lite tilfreds med informasjonen underveis i denne oppkjøpssaken.

– Hadde vi som produsenter fått vite litt om hva denne handelen innebar, så hadde det vært fint. Her er nemlig flere spørsmål enn svar. Det som er urovekkende er at vårt eget Team egg ikke er blitt informert i forkant. De sitter på en hel del informasjon om

resultater på eggproduksjonen. Det burde definitivt vært et høringsorgan for konsernstyret før en slik avgjørelse. Det er fullstendig taust fra vår egen organisasjon og det opplever jeg som veldig merkelig. Merkelig er det også at denne saken ikke er på forsiden i våre interesseaviser. Har vel en fornemmelse av at det ikke hadde det vært like stille om Rema gjorde denne type avtale, påpeker Gurine Seland.

Hun er klar på at for henne handler ikke denne saken om å være for eller mot noen av de to leverandørene av unghøner.

– De er like viktige begge to. Poenget er nettopp at næringen trenger minst to aktører som kan konkurrere på livdyrsiden på like vilkår. Det får vi ikke om Nortura skal inn og eie to tredjedeler av den ene virksomheten, fraslår Gurine Seland som er redd det

hun kaller prisdiskriminering.

– Det kan f.eks. bety at man som eggprodusent får 30 øre ekstra pr. kilo egg hos Nortura om man også handler livdyr. Nortura kan om fem eller ti år komme til å bestemme prisene både på egg og livdyr. Da har jeg som produsent ikke noe valg lenger. Det er nettopp dette valget jeg er redd for å miste, understreker eggprodusenten.

Reell valgmulighet

Hun presiserer sterkt at hun vil ha et reelt valg som eggprodusent på hvor hun kjøper hybriden sin.

– Her vil det bli problemer på sikt. Vi er vant til å tenke langsiktig, så hvorfor gjør vi ikke det i denne saken?

Når får vi samme problemstilling som den vi fikk i kyllingproduksjonen – prisdifferensiering hvis du ikke er med i hele verdikjeden. Hva hadde skjedd om Tine kjøpte Geno og lagt klare føringer for hvilken ku en melkebonde skulle ha på gården sin. Jeg vil tro at dette hadde skapt rabalder, påpeker Gurine Seland.

Siste saker