Norturas Otta-mareritt

Norturas Otta-mareritt Per A. Sleipnes Konsernstyret i Nortura gjorde som de fleste på forhånd regnet med: La ned slakterianlegget på Otta. Helt siden selskapet i mai i år etablerte en […]

Norturas Otta-mareritt

Per A. Sleipnes

Konsernstyret i Nortura gjorde som de fleste på forhånd regnet med: La ned slakterianlegget på Otta. Helt siden selskapet i mai i år etablerte en arbeidsgruppe som skulle utrede Otta-anleggets videre skjebne, har det ligget i kortene at anlegget ville bli avviklet. For det går som regel slik når Nortura setter ned en arbeidsgruppe – med mandat om å spare penger - og så blir bedt om å levere en rapport om tingenes tilstand.

Men er det fornuftig av Nortura å gå til dette drastiske skritt og har selskapet undervurdert de langsiktige konsekvensene? Mange stemmer har hevdet at den prosessen som nå har foregått i Nortura, i praksis viser at kjøttgiganten har distansert seg fra samvirketanken, fellesskapstenkingen og bøndenes eierstyring av egen bedrift. Det er jo nettopp disse «verdiene» kjøttsamvirket fremhever at det er tuftet på.

Det som synes helt klart er at ledelsen i Nortura neppe hadde forventet den voldsomme sprengkraften i de reaksjonen som har kommet i kjølvannet av denne beslutningen. Samvirkeselskapet ser ut til å se bort fra at selskapet er eid også av bønder i Gudbrandsdalen. De siste uker og måneder har disse bøndene rast i mediene og truet med å etablere et nytt slakteri i konkurranse med Nortura. Med andre ord en sak som er i ferd med å true kjøttgiganten og dens ledelse i Oslo fra innsiden. Det bør bekymre!

Her i bladet har vi en rekke ganger hevdet at landets frittstående slakterier er garantister for at vi fortsatt har og skal ha slakteri- og foredlingsanlegg i distriktene. Denne konkrete saken har aktualisert denne påstanden. Det er KLF-slakteriene som i realiteten gir trygghet for distriktsbonden. I et perspektiv der kampen mot sentralisering og for lokale arbeidsplasser, er gudbrandsdølenes fortvilelse og forbannelse forståelig. Jeg skjønner produsenter i området som ser mørkt på at bedriften de eier skal frakte dyrene til Rudshøgda eller Malvik.

Bøndene i Gudbrandsdalen er tradisjonelt lojale mot samvirket. Oppslutningen om slakterisamvirket ligger på mellom 80 og 90 prosent. Hvor mange som nå forlater Nortura etter nedleggelsen, blir interessant å se. Ut fra de signaler som har kommet de siste ukene, blir det helt sikkert mange – og skal vi tro fylkeslederen i Oppland Bonde- og Småbrukarlag, langt flere enn hva Norturas ledere har lagt til grunn i sine beregninger. Derfor er det interessant at Nortura tar seg råd til dette prosjektet.

Oppsummert: nok en gang får vi anskueliggjort hvor vanskelig det er å både skulle framstå som «bondens selskap» med ansvaret for å regulere markedet og det å være business-orientert - ofte i direkte motsetning til nettopp bondens interesser. Viser det som har skjedd i Gudbrandsdalen at samvirkemodellen, slik den praktiseres i Norge dag, i realiteten har utspilt sin rolle?

Flere saker