Oslo: Det kan bli enklere å benytte ledig produksjonskapasitet i norske kjøttforedlingsbedrifter til å produsere for eksport. Et forslag fra Land-bruks- og matdepartementet (LMD) til ny forskrift om tillatelse til innenlandsk bearbeiding av landbruksvarer åpner for dette.

Forslaget er nå ute på høring og i en høringsuttalelse fra KLF, berømmes LMD for å ha tatt tak i denne forskriften med sikte på å gjøre det enklere å benytte ledig produksjonskapasitet i norske foredlingsbedrifter til å produsere for eksport. I høringsuttalelsen peker KLF på at det er positivt at synspunktet om å «eksportere» ledige produksjonskapasitet i norske bedrifter, selv om produksjonen skjer på utenlandsk råvare og er myntet på omsetning i det utenlandske markedet. Spesielt med bortfall av mulighet for å drive med eksportstøtte.

Et verktøy

– Vi mener dessuten at det er en fordel at forskriftskompetansen overføres til Landbruks- og matdepartementet. Dette er en logisk konsekvens av at importvernet for landbruksvarer i det store og hele er ment som , og utformet, som et verktøy for å kunne utøve en aktiv norsk landbrukspolitikk, sier KLF-direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen (bildet).

Han påpeker imidlertid at høringsdokumentet helt og holdent utelater kapittel 1 i tolltariffen. KLF mener det er riktig å åpne bestemte områder av kapittel 1 – levende dyr – blant annet av dyrevelferdsmessige årsaker.

Ineffektivitet

– Forslaget til endret forskrift har imidlertid med seg en endring som sterkt vil begrense aktualiteten til, og omfang av, bruk av ordningen. Avvikling av ordningen som åpner for å søke om at norske og importerte innsatsfaktorer av «samme slag og samme kvalitet» kan brukes «om hverandre» i markedene under forutsetning om at mengden som eksporteres tilsvarer importen, vil bidra til ineffektivitet, høyere produksjonskostnader og unødvendig komplisert logistikk, mener Juul-Hansen.

Et krav fra myndighetene er at det er den fysiske importvaren som må inngå i eksportproduktet. Det vil, ifølge Juul-Hansen, raskt medføre ekstra kostnader til egne siloer/lagre, mer produksjonsstans og omstilling av produksjonslinjene, og generelt øke risiko for feil og avvikling i bedriftens virksomhet.

Tilrettelegging

– Skal norske bedrifter klare å bli konkurransedyktig på eksportmarkedet, holder det ikke bare at råvarene har samme pris hos konkurrentene. Det må også være tilrettelagt slik at selve produksjonen kan gjennomføres så effektivt som mulig, og at kostnadene til teknisk produksjonsutstyr i bedriftene ikke presses opp med at de faktisk må «ha dobbelt opp» for å drive innenlandsk bearbeiding.

KLF-direktøren er klar på at dagens løsning, der bedriften kan søke om «å bytte om» varer, må bestå. Gjennom søknadsprosedyrer får Landbruksdirektoratet innsikt og kunnskap om egnetheten den enkelte råvare har til å være en «byttevare». I det ligger selvsagt hvilke muligheter de har til å ettergå/kontrollere at forskriften overholdes.

Kontrollvirksomhet

– Også med departementets foreslåtte løsning, skal det selvsagt utøves kontrollvirksomhet fra Landbruksdirektoratet for å verifisere at importert råvare finnes i eksport-varen. Vi kan ikke se at det er vesentlig forskjell verken i presisjon i kontrollen, kontrollomfang, eller den tilliten som bedriften må vise seg verdig for å drive innenlandsk bearbeiding med dagens modell eller foreslåtte løsning. Dagens løsning må derfor bestå slik at rasjonell, industriell adferd kan utøves av bedrifter som kombiner innenlandsk bearbeiding med tanke på eksport og produksjon for det norske markedet, avslutter Bjørn-Ole Juul-Hansen.