– Nye kostholdsråd motarbeider landbruket

Leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, reagerer sterkt på prosessen i Nordisk Ministerråd i forbindelse med utarbeidelse av nye kostholdsråd. Han mener kostholdsrådene ikke tar opp i seg eller er… Les mer

Leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, reagerer sterkt på prosessen i Nordisk Ministerråd i forbindelse med utarbeidelse av nye kostholdsråd. Han mener kostholdsrådene ikke tar opp i seg eller er faglig godt nok fundert når det gjelder hva som er bærekraftig norsk matproduksjon.

Av Per A. Sleipnes

– Hovedproblemet er at kostholdsrådene tar utgangspunkt i et internasjonalt perspektiv uten å ta hensyn til de nordiske eller nasjonale forhold når det gjelder matproduksjon, mener Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.

– De som har jobbet fram disse kostholdsrådene, har ikke diskutert grundig nok et lands matberedskap og matsikkerhet. Heller ikke bruken av lokale ressurser, har blitt vektlagt i dette arbeidet, mener bondelagslederen.

Kommer i juni

Både han og resten av ledelsen i Norsk Bondelag setter nå på alarmklokkene og advarer mot det som nå ligger på bordet. Det er i løpet av sommeren at de nye nordiske kostholdsrådene kommer, og disse rådene skal i sin tur danne grunnlag for nasjonale kostholdsråd.

– Hva er etter ditt syn hovedproblemet med de nordiske rådene?

– Hovedproblemet er at de tar utgangspunkt i et internasjonalt perspektiv uten å ta hensyn til de nordiske eller nasjonale forhold når det gjelder matproduksjon. De har også et gjennomgående negativt syn på animalsk produksjon. Rapportene så langt har hatt hovedfokus på klimautfordringene, og ikke de andre aspektene som miljø-, sosial- og økonomisk bærekraft. Det blir etter vår oppfatning et altfor snevert grunnlag.

Britiske forskere

Det er to britiske forskere, helt uten kjent kunnskap om nordiske forhold, som har vært sentrale i forbindelse med utformingen av de nye kostholdsrådene. Felles for de to forskerne er at de begge er tilhengere av redusert husdyrhold generelt. Dette preger også rådene de gir. Bondelaget er blant de norske og nordiske landbruksorganisasjonene som har reagert sterkest både på faktagrunnlaget og metodene som er benyttet i denne prosessen.

Organisasjonen har derfor sendt brev til Nordisk Ministerråd der de argumenterer for å involvere også nordiske kunnskapsmiljø når det gjelder matproduksjon både i Nord- og Sør-Norge.

Feil kobling

– Hva tenker du om koblingen mellom ernæringsråd og bærekraftig kosthold?

– Inntil nå har det kun vært helsefaglig kompetanse som har besluttet nye kostholdsråd, men dette vil ikke være like enkelt når bærekraft skal inkluderes. I utgangspunktet hadde det kanskje vært bra å koble hva vi bør spise for å ta gode valg for helsa og hva som bærekraftige matvalg. Men det vil være behov for en politisk diskusjon om dette fordi bærekraft har ulike avveininger, og noen bærekraftsmål kan stå i grell kontrast til andre mål. Da vil det være vanskelig å koble dette direkte opp mot et helsefaglig aspekt.

Sesongbasert spising

– Ser du noen forskjell på klimavennlig og bærekraftig kosthold?

– Ja, det er stor forskjell på et klimavennlig og et bærekraftig kosthold. Et klimavennlig kosthold vil ha et entydig fokus på klimagassutslipp pr. produsert enhet uten å ta hensyn til andre miljøgoder som biologisk mangfold, utnyttelse av grasressurser og beiteressurser. Et bærekraftig kosthold vil også i større grad ta inn de økonomiske og sosiale aspektene, som bruk av lokale ressurser og spise sesongbasert.

Flere reagerer

Bjørn Gimming understreker at hans organisasjon på tampen av fjoråret i brevs form sendte en skarp anmodning om å stanse opp og tenke gjennom situasjonen. Her ble det bedt om at nordisk forutsetninger måtte bli lagt inn som sentrale premisser. Mattrygghet var jo ikke engang nevnt i utkastet til nye kostholdsråd. Flere andre sentrale stemmer har også reagert på denne prosessen, bl.a. NIBIO-forskerne Arne Bardalen og Audun Korsæth (se intervju på neste side) Også disse to markerer stor uro med det som har skjedd i prosessen.

–Følger prosessen

– Hvordan vil Bondelaget jobbe videre med denne saken nå?

– Vi følger prosessen tett sammen med flere aktører i næringen og vil jobbe for at det blir en opplyst debatt rundt rapporten. Det trengs. Rapporten blir ferdigstilt i juni og oversendes norske myndigheter ved Helsedirektoratet. Det er opp til hvert enkelt land hvordan de vil bruke NNR-rapporten når den foreligger i juni. Det er viktige at beslutninger hviler på riktig faglig kunnskap slik at rådene blir best mulig for folk som bor i Norge.

Tre prosent dyrket areal

– Frykter du at landbrukets folk kan bli beskyldt for «endringsvegring» når dere er skeptiske til de nye kostholdsrådene?

– Det jeg frykter er at de nye kostholdsrådene ikke er tilpasset, tar opp i seg eller er faglig godt nok fundert når det gjelder hva som er bærekraftig norsk matproduksjon. For oss i Norge, som kun har tre prosent dyrket areal, betyr det blant annet å ha drøvtyggere som ku, geit og sau som omdanner graset til menneskemat.

Siste saker